Natteliv

Festen er (ikke) over

Vil du være med på stranda: Og danse som om regningen aldri kommer, i den spede opptakten til ravehøsten tjuetjue.

Martin Bjørnersen
RETT FØR KLIMAKS: Det koker på gulvet foran DJ-båsen, eller på gresset rett innafor stranda om du vil, rett over klokka ett natt til søndag, godt og vel en time etter at hele landets legale uteliv er stengt ned grunnet smittevernhensyn. RETT FØR KLIMAKS: Det koker på gulvet foran DJ-båsen, eller på gresset rett innafor stranda om du vil, rett over klokka ett natt til søndag, godt og vel en time etter at hele landets legale uteliv er stengt ned grunnet smittevernhensyn.

Det er lørdag, snart natt til søndag åttende august og jeg sitter på et svaberg på en knøttliten odde i utkanten av et populært badefelt i Oslo. I relativt trygg sosial distanse til små klynger av festklare unge voksne rundt om på svaberget, på plenen, under trær og på den lille stranda rett innafor her. Ja, et par ekstra festklare står og vugger litt i selve vannet, svært sensommerlig i takt til musikken. For det finnes musikk. Fram til nå ganske laidback og forholdsvis pyntelige houserytmer, noen vil kanskje kalle det musikk som er mastret ekstremt godt. Og som gradvis, etter hvert som vi nærmer oss midnatt, har glidd over i en mer nostalgisk nittitalls-vibb, passende nok et slags nikk til lyden av den opprinnelige europeiske rave-æraen, med hissige synthorgel-hugg, små repetitive vokalsnutter og signatur-trommeloops.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Kommentar

Norsk i Norge

For første gang siden 2020 har IFPI Norge kommet med salgsstatistikk for den norske platebransjen. Disse nye tallene klarer kunststykket å både være positive, negative og ufullstendige, men de sier litt om tingenes tilstand. IFPI representerer plateselskaper som står for rundt 90 prosent av norsk platesalg. I pressemeldingen heter det: «Det norske markedet for innspilt musikk omsatte for NOK 1,497 milliarder i 2025, en vekst på 3,9 prosent fra 2024 og hele 39,5 prosent siden 2020.» Salg av fysisk format øker, både cd og vinyl, etter en nedgang i 2024. Inntektene derfra er likevel marginale sammenlignet med strømming: Den digitale omsetningen utgjør 94,1 prosent av totalmarkedet. Men: «Til tross for dominans på hitlistene opplever norsk musikk en nedgang, og norskandelen utgjorde i 2025 17,8 prosent av markedet», kan man lese. Som kanskje betyr noe sånt som at norsk musikk har toppene, men ikke bredden – i hvert fall hva lytterappell angår. En norskandel under tjue prosent er lite. Men merk at det som i denne sammenheng regnes som norsk musikk utelater norske artister som er under platekontrakt internasjonalt. Det betyr at verken Kygo eller Girl in Red regnes med, som selvsagt endrer bildet noe. Men også hvis vi ser på Spotify-tall fra i fjor – for eksempel de 200 mest populære låtene i hvert land – er vi langt fra best i klassen på å strømme lokal musikk.

Intervju

Ballade i kroppen

Alessia Ardelean skulle gjerne invitert samtlige av Oslos rumenske romfolk til konsert på byens hipster-vinbarer.

Kommentar

Klangen av et fjell

En steikende varm julidag kjører jeg inn i Mælefjell-tunnelen mellom Seljord og Hjartdal i Telemark, og foran meg har jeg ei god mil under stein. Tunnelen er fantastisk, som alle tunneler er, når man tenker på strekningen slik den var. Ikke strekningen i seg selv, for den var og er langt finere enn dette monotone strekket, men tida det tok å kjøre strekningen tidligere sammenlikna med nå. Mens jeg kjører, teller jeg ned med skilta som sier at jeg har kjørt tre kilometer og har åtte igjen. Jeg ser lyset når jeg nærmer meg halvveis. Taket i tunnelen løfter seg, og et lyseblått lys kan lure en til å tro at dagslyset er tilbake. Men det er Statens vegvesen som vil gi førerne en følelse av lys og dag før vi skal videre like langt under stein og grus som vi til nå har kjørt.