Leder

Arbeidsro

Katrine Ree Holmøy
  • «Enten må de drive programmene videre og risikere å rammes av sanksjonene, eller de må bedrive selvsensur og avbryte humanitære prosjekter», sa Basma Alloush til Klassekampen fredag. Den syriskfødte rådgiveren for Flyktninghjelpen snakker om mulighetene for å drive bistand i Syria etter at nye og omfattende sanksjoner mot Syria – Caesar Syria Civilian Protection Act – ble iverksatt 17. juni. Frykt for å bryte med USAs sanksjonsregime gjør et allerede vanskelig arbeid enda vanskeligere.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn

Leder

Sjokk­doktrinen

Trump-administrasjonen innførte på sin selverklærte frigjøringsdag ny toll mot alle land i verden. Grunntollen er på 10 prosent, mens rundt 60 land på Trumps verstingliste også får en skreddersydd tilleggstoll. Varer fra EU får en tollsats på 20 prosent, India 26 prosent og Sør-Korea 25 prosent, mens norske varer får en toll på 16 prosent. Den nye ekstratollen mot Kina gjør at satsen totalt ender på 54 prosent. Målet til Donald Trump og hans allierte er å få tilbake produksjon til USA igjen, og akkurat dét kan på sikt virke. For å unngå fordyrende fortolling kan selskaper se seg tjent med å bygge nye fabrikker i USA framfor i lavkostland, slik en globalisert, kapitalistisk økonomi tilrettelegger for.

Mari Skurdal

Tette bånd

I går var den eldste brua i Budapest kledd i israelske flagg. De var satt opp for å ønske Israels statsminister Benjamin Netanyahu velkommen til et fire dagers besøk i Ungarn. Selv om landet var med på å grunnlegge Den internasjonale straffedomstolen (ICC), som har utstedt arrestordre på Netanyahu, kommer det ikke til å skje. Ungarns statsminister Viktor Orban har gjort det klart at han ikke vil respektere domstolens beslutning, og i går tok han varmt imot sin israelske kollega. Israel knytter stadig tettere bånd til ytre høyre-partier i Europa. Orbans Fidesz-parti gjestet forrige uke en konferanse i Jerusalem sammen med den unge lederen av franske Nasjonal Samling Jordan Bardella, spanske Vox og Sverigedemokraterna.

Mari Skurdal

Politisk jordskjelv

Frankrikes mest populære presidentkandidat, Marine Le Pen, er sammen med flere partifeller i Rassemblement National – Nasjonal Samling – dømt for misbruk av EU-midler. Pengene partiet mottok, skulle gå til assistenter i EU-parlamentet, men gikk i stedet til å lønne medarbeidere i Frankrike. Le Pen dømmes til fire års fengsel – hvorav to er ubetinget – og til å betale 100.000 euro, 1,1 million kroner. Det virker bevist utover enhver tvil at partiet har brukt EU-midlene i strid med forutsetningene. Det som sendte sjokkbølger gjennom det politiske Frankrike mandag, var domstolens beslutning om frata Le Pen retten til å stille til valg i fem år. Hun slipper å sone fengselsstraffen før anken er behandlet, men forbudet mot å stille til valg trer i kraft umiddelbart. Det betyr at hun ikke kan være presidentkandidat ved valget i 2027.

Bjørgulv Braanen