DebattJordbruk

En ny jordbruks­po­litisk kurs

BILLIG ARBEID: Jordbærbonden Per Isingrud hentet inn jordbærplukkere fra Vietnam for å plukke bær i sommer. Lønnen de får er lite attraktiv for norske arbeidstakere, skriver Per Olaf Lundteigen. FOTO: TOM HENNING BRATLIE Foto: Tom Henning BratlieBILLIG ARBEID: Jordbærbonden Per Isingrud hentet inn jordbærplukkere fra Vietnam for å plukke bær i sommer. Lønnen de får er lite attraktiv for norske arbeidstakere, skriver Per Olaf Lundteigen. FOTO: TOM HENNING BRATLIE Foto: Tom Henning Bratlie

Klassekampen den 9. juli fortalte om hvordan Norges største jordbærprodusent, Per Isingrud, sammen med fire andre bønder, fløy inn 150 vietnamesere til Norge under koronapandemien for å dekke sine behov for arbeidskraft. Disse vietnameserne kan lønnes med minstesatsen i den allmenngjorte tariffavtalen, som i dag er på 123,15 kr/timen. Med en slik betaling kan vi ikke forvente at norske arbeidstakere finner det attraktivt å jobbe i åkeren.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Nationaltheatret

Både her og der

I et innlegg i Klassekampen 24. oktober ber «Nationaltheatrets venner» (Reidar Gjærum) om at Stortinget avviser å utrede forslaget – lagt frem av gruppen «Ny framtid for Nationaltheatret» – om et påbygg til bygningen. Det skremmes med at en slik utredning vil «ta måneder, kanskje år», og utsette nødvendig reparasjon. Det er usaklig. Arbeidet med å skaffe midlertidige lokaler for drift, for eksempel på Tøyen, og oppstart av oppussing, kan og bør startes opp umiddelbart. Det er mange tilgjengelige lokaler i byen. Men det vil være et tungt politisk ansvar å ha avvist et forslag – uten saklig begrunnelse – som påviser at teaterets behov, med fire scener under samme tak, kan imøtekommes ved å gjennomføre den utvidelsen med cirka 4000 kvadratmeter som byggets arkitekt Henrik Bull foreslo allerede for hundre år siden. Styrets og de ansattes ønske om en løsning på Tøyen har en forutsetning om at det midlertidige skal bli permanent, etter ferdig oppussing i sentrum.

Klima

Billig er ikke bedre

Jeg er ikke bekymret for at noen i middelklassen skal få et par kroner for mye, slik Mímir Kristjánsson later til å tro i Klassekampen 15. oktober. Det jeg er bekymret for, er to store samfunnsutfordringer: at andelen som lever i relativ fattigdom i Norge øker, samtidig som vi nordmenn har et av verdens største overforbruk. Hadde alle levd som oss, ville vi trengt 3,5 jordkloder. Rødts svar er å gjøre det billigere for alle å forbruke mer. Det løser ikke problemet med at noen har for lite, men gjør overforbruksproblemet større. Det er oppsiktsvekkende at Rødt later som ressursforbruk ikke har en kostnad.

Fiskeripolitikk

Vi kan seile vår egen sjø

Norge er en liten stat, men en stor havnasjon. Gjennom havretten har vi suverene rettigheter til å forvalte ressursene i våre enorme havområder. Denne havmakten gir Norge både et stort ansvar og en sterk internasjonal posisjon. At Norge står utenfor EUs felles fiskeripolitikk, er derfor av grunnleggende betydning. Fiskeriforvaltningen er ikke en del av EØS-avtalen. Norge bestemmer selv hvordan fiskeressursene i norske farvann skal forvaltes, hvem som skal få delta i fisket, og hvordan de norske kvotene skal fordeles. Samtidig kan vi samarbeide med EU og andre kyststater om felles bestander. Forskjellen er avgjørende: Som selvstendig kyststat møter Norge EU ved forhandlingsbordet som en egen part. Et samarbeid krever enighet mellom Norge og EU.