DebattJordbruk

En ny jordbruks­po­litisk kurs

BILLIG ARBEID: Jordbærbonden Per Isingrud hentet inn jordbærplukkere fra Vietnam for å plukke bær i sommer. Lønnen de får er lite attraktiv for norske arbeidstakere, skriver Per Olaf Lundteigen. FOTO: TOM HENNING BRATLIE Foto: Tom Henning BratlieBILLIG ARBEID: Jordbærbonden Per Isingrud hentet inn jordbærplukkere fra Vietnam for å plukke bær i sommer. Lønnen de får er lite attraktiv for norske arbeidstakere, skriver Per Olaf Lundteigen. FOTO: TOM HENNING BRATLIE Foto: Tom Henning Bratlie

Klassekampen den 9. juli fortalte om hvordan Norges største jordbærprodusent, Per Isingrud, sammen med fire andre bønder, fløy inn 150 vietnamesere til Norge under koronapandemien for å dekke sine behov for arbeidskraft. Disse vietnameserne kan lønnes med minstesatsen i den allmenngjorte tariffavtalen, som i dag er på 123,15 kr/timen. Med en slik betaling kan vi ikke forvente at norske arbeidstakere finner det attraktivt å jobbe i åkeren.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Iran

Selektiv fryktre­to­rikk

Innlegget «Hva vet vi om iranske biovåpen» (18. april) fremstår opplysende, men er i realiteten selektivt – og bidrar til å nøre opp under frykt og mistenkeliggjøring av Iran. Allerede i åpningen siteres Ali Akbar Hashemi Rafsanjani, som var fungerende øverstkommanderende under Iran–Irak-krigen. I innlegget omtales han imidlertid som en av «ayatollaene» – uten avgjørende kontekst: Iran var offer for omfattende kjemiske våpenangrep som drepte tusenvis av iranere og påførte over 60.000 varige skader til i dag. Saddam Hussein fikk støtte fra blant andre USA og Tyskland til å utvikle og bruke disse våpnene. Leseren inviteres så til å spekulere i om Iran kan ty til biologiske våpen dersom landet blir «desperat». Samtidig utelates det at Iran, i trekanten Israel–USA–Iran, har fremstått som en rasjonell og forutsigbar aktør i diplomati og forhandlinger – i kontrast til USA og Israel, som gang på gang har brutt folkeretten, blant annet ved å innlede angrepskrig mot Iran i juni 2025 og februar 2026. Fraværet av Israel er også påfallende.

Oslo kommune

Haugerud stryke­or­kester står i fare på grunn av Høyre­by­rådet

Det er lett å forstå reaksjonene i leserinnlegget «Korttenkt av Bydel Alna» i Klassekampen 20. april. Som leder av bydelsutvalget deler jeg bekymringen over at Haugerud strykeorkester nå står i fare, men la det være helt klart: Dette er et resultat av Høyrebyrådets kutt i bydelsøkonomien. Bydel Alna står i 2026 overfor et historisk tøft budsjett. Vi må kutte i overkant av 150 millioner. Når vi skal kutte så store summer, finnes det dessverre ingen «smertefrie» løsninger, og handlefriheten til å skjerme viktige tiltak for barn og unge forsvinner. Vårt hovedfokus er å skjerme de aller mest lovpålagte og kritiske tjenestene innen helse, omsorg og oppvekst. Strykeorkesteret og andre frivillige organisasjoner er tilbud vi verdsetter høyt.

Litteratur

Oss frikere imellom

Frikeren Per Kristiansen retter Chr. Anton Smedshaug her 21. april, og påpeker korrekt at det ikke var J.F. Cooper som skreiv «Hjortefot», men Edward S. Ellis. Derimot skreiv Cooper boka «Hjortedreper», «The Deerslayer» i 1841. Den er en del av «Lærstrømpeserien», der kanskje den mest kjente boka er «Den siste mohikaner».