DebattØkonomi

Selskapet for høg moral

Olav Bakken Jensen (Oslo)

Finansminister Jens Stoltenberg forsikrer oss om at Norges investeringer via Oljefondet i Israels gjøren og laden på Vestbredden er trygt innafor internasjonale juridiske rammer. Og moralen? Ja, den er vel den gode gamle norske, som Nordahl Grieg minner oss om i skuespillet «Vår ære og vår makt»: «Det lysner på markedet. Blir det krig i Østen?» Ja, herrene Finansminister og Oljefondsjef. Det lysner betraktelig på markedet. Det er krig i Østen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Fredsbevegelse

Kven er nyttige idiotar, sa du?

Historikar Øyvind Tønnesson hadde 2. juli eit innlegg i Klassekampen. Han omtala fredsrørsla i 1980-åra som «nyttige idioter». Lenins gamle uttrykk har kome til heider att hos folk som sjølve tydeleg ikkje ser opp til han. Ine Eriksen Søreide tok omgrepet i bruk for ei tid sidan, denne gongen for å stemple Marielle Leraand i eit av debattprogramma til NRK. I dag verkar uttrykket som eit høveleg verktøy for å utdefinere ein politisk motstandar utan å sjå på dei argumenta som han tek i bruk. I dette tilfellet går Øyvind Tønnesson laus på ei rørsle som modig gjekk mot den vanvittige strategien som USA og Nato stod i bresjen for på denne tida: USA tok seg rett til fyrstegongsbruk av atomvåpen i ein eventuell krigssituasjon.

Nils Ole Hagen
Nasjonalmuseet

Skulpturen som ble vekk

I mellomkrigstiden blomstret norsk billedhuggerkunst. Noen studerte hos Wilhelm Rasmussen, andre dro til Antoine Bourdelle og atter andre studerte hos Aristide Maillol. Rundt Nidarosdomen var det oppdrag å få. Ikke minst Stinius Fredriksen samlet mange rundet seg der. Slik fremstod en rekke profiler som etterlot seg store livsverk. Per Hurum med sine monumentale kvinner ved Rådhuset, Anne Grimdalen med sin Harald Hardråde og diverse fontener og dyreskulpturer rundt i landet. Joseph Grimeland med Oslopiken og relieffer på Rådhuset samt krigsmonumenter omkring. Per Palle Storm med sine realistiske arbeiderskulpturer og den drikkende mann ved Rådhusets vestfront.

Karl Erik Harr
Ki

Kjære kommune­byråkrat, du er uerstat­teleg!

Då eg sat og las sakpapira til siste kommunestyremøte før ferien, kvapp eg til. Etter eit samandrag om sak PS 41/25 Inngåing av meirverdiavgiftsavtalar når private bygger offentleg infrastruktur for kommunal overtaking, stod det: «Samandraget er skrevet av chat GPT og kontrollert av administrasjonen.» Samandraget var eit samandrag av ei lengre saksutreiing, og oppløfta fyrst tenkte eg at kanskje det berre var samandraget KI skreiv, og så har byråkraten sjølv skrive utreiinga. Så kom eg til slutten av saksdokumentet: «Vurdering og konklusjon er skrevet av chat GPT og kontrollert av administrasjonen.» Her er konklusjonen: «Justeringsavtalar for meirverdiavgift er eit nyttig og lovleg verkemiddel for å fremje bustadbygging og infrastrukturutvikling i kommunane. Når dei vert brukt med klåre rutinar, godt dokumentert grunnlag og føreseielege fordelingsnøklar, gir dei både kommunen og utbyggjar gevinstar. Risikoen for kommunen er låg dersom avtalen er korrekt utforma og følgjer gjeldande reglar. Det er derfor tilrådd at fleire kommunar vurderer å etablere slike avtalar som del av sin bustad- og utbyggingsstrategi.» Eg er ingen ekspert på kunstig intelligens, men eg føler at den omstendelege administrasjonsstilen er sjaina opp med ein meir sjølvsikker Chat GPT-tone: «eit nyttig og lovleg verkemiddel…[som] gir både kommunen og utbyggjar gevinstar […] Det er derfor tilrådd at fleire kommunar vurderer å etablere slike avtalar».

Gudrun Kløve Juuhl