Det er dårlige tider for mote- og klesbransjen.

Med tvilsom tråd

KLESKRISE: Vil nedgang i kleshandel under koronakrisa tvinge fram et sårt ettertrengt løft i lønn- og arbeidsforhold for tekstilarbeidere? Her protester kvinnelige tekstilarbeidere i Dhaka i Bangladesh i for å få utbetalt lønn som fabrikkeiere ikke har gitt på grunn av tapt inntjening under pandemien. FOTO: MUNIR UZ ZAMAN, AFP/NTB SCANPIX MUNIR UZ ZAMAN

Som kvinne har jeg vokst opp med mange tanker om klær og tekstil, og med shopping som venninneaktivitet, distraksjon og hobby – ja, kanskje til og med «terapi». I voksen alder har jeg et dypt ambivalent forhold til hva jeg enhver tid står og går i og til min egen interesse for tekstiler. Produksjonen av og interessen for klær forblir dypt kjønna. For en drøy uke siden ble den britiske online-kleskjeden Boohoo anklaget for å bedrive «moderne slaveri». Avisa Sunday Times hadde gått undercover og kunne avsløre at en av tekstilfabrikkene i Leicester lønner sine ansatte 3,50 pund i timen – under halvparten av en britisk minstelønn. Leicester er hardt rammet av covid-19, og fabrikkene har også fått kritikk av kampanjen Labour Behind The Label for svak håndtering av smittevern.

Feminist javisst