Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Det er dårlige tider for mote- og klesbransjen.

Med tvilsom tråd

KLESKRISE: Vil nedgang i kleshandel under koronakrisa tvinge fram et sårt ettertrengt løft i lønn- og arbeidsforhold for tekstilarbeidere? Her protester kvinnelige tekstilarbeidere i Dhaka i Bangladesh i for å få utbetalt lønn som fabrikkeiere ikke har gitt på grunn av tapt inntjening under pandemien. FOTO: MUNIR UZ ZAMAN, AFP/NTB SCANPIX MUNIR UZ ZAMAN

Som kvinne har jeg vokst opp med mange tanker om klær og tekstil, og med shopping som venninneaktivitet, distraksjon og hobby – ja, kanskje til og med «terapi». I voksen alder har jeg et dypt ambivalent forhold til hva jeg enhver tid står og går i og til min egen interesse for tekstiler. Produksjonen av og interessen for klær forblir dypt kjønna. For en drøy uke siden ble den britiske online-kleskjeden Boohoo anklaget for å bedrive «moderne slaveri». Avisa Sunday Times hadde gått undercover og kunne avsløre at en av tekstilfabrikkene i Leicester lønner sine ansatte 3,50 pund i timen – under halvparten av en britisk minstelønn. Leicester er hardt rammet av covid-19, og fabrikkene har også fått kritikk av kampanjen Labour Behind The Label for svak håndtering av smittevern.

Feministene Bodil Stenseth, Wencke Mühleisen, Asta Beate Håland, Stephen Walton, Hanne Linn Skogvang og Muna Jibril skriver i Klassekampen mandager.