Leder

Steinete land

Bjørgulv Braanen
  • Jordbruksstøtta i Norge var mer enn fire ganger høyere på 1980-tallet enn den er i dag. Det viser en gjennomgang Nationen har gjort av en fersk OECD-rapport. I perioden 1986 til 1988 var det totale støttenivået til jordbruket 3,5 prosent av bruttonasjonalprodukt. Nå er det nede i 0,85 prosent av BNP. Vi nærmer oss nå snittet i EU som er på 0,63 prosent. I Norge er det særlig verdien av tollvernet som har gått ned. Den direkte produksjonsstøtta til landbruket er likevel høyere i Norge enn i mange andre land, selv om den også har sunket. OECD måler hvor mange prosent prisene som bøndene får, ligger over verdensmarkedet. Regnet på denne måten ligger prisnivået i Norge 85 prosent over det globale. Det gir en «beskyttelseskoeffisient» på 1,85, en nedgang fra 2,56 prosent siden 2002. Andre land som verner landbruket på tilsvarende vis, er Island, Sør-Korea, Japan og Sveits. Island beskytter mest av alle.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Vinden har vendt

Så tilhørte ikke brasilianernes framtid den trumpistiske høyresida likevel. Etter en formidabel innhenting klarte Brasils sittende president Luiz Inácio Lula da Silva å dra i land seieren i andre valgomgang. Han slo ut forhåndsfavoritt Flávio Bolsonaro, sønn av landets tidligere president Jair Bolsonaro, som sitter fengslet etter et kuppforsøk og ikke kunne stille selv. Bolsonaro junior vant første valgomgang med to prosentpoeng og fikk raskt støtte av andre høyreorienterte, utslåtte kandidater. Han hadde også massiv støtte fra USAs sittende president og alle hans oligarkvenner. Likevel tok den tidligere metallarbeideren, fagforeningslederen og presidenten en solid seier på tre prosentpoeng.

Mari Skurdal

Fraværende beredskap

I 1998 ble den tidligere regelen om at nybygg over en viss størrelse skulle ha tilfluktsrom opphevet. Det er ikke bygd nye beskyttelsesrom på nesten 30 år, og vi ligger i dag på jumboplass i Norden. Samtidig ble det bestemt at eksisterende tilfluktsrom skulle opprettholdes og vedlikeholdes. Men det skjer ikke. Aftenposten skrev lørdag at over halvparten av landets kommuner ikke kan få tilfluktsrom operative i løpet av tre dager, som er myndighetenes krav. Kirsti Kierulf i Norsk Kommunal­teknisk Forening (NKF) sier hun er spesielt bekymret for tilgangen til strøm. «Dersom strømmen kuttes, forsvinner også digitale funksjoner. Alt som er styrt av IT, vil slutte å fungere», sier hun.

Bjørgulv Braanen

Fattige framskritt

Den siste tida har det blitt rettet betydelig offentlig oppmerksomhet mot bruk av KI i publiserte tekster. Årsaken er stadig nye avsløringer om bruk av kunstig intelligens i aviser og bøker, uten av det er oppgitt. Bruken avdekkes ved bruk av programmer som Pangram, som gir en prosentvis score på hvor mye KI det er i teksten. Hele bøker er trukket tilbake, men også kommentarartikler. Morgenbladet har lagt inn 80 nyere sakprosatitler i Pangram for å undersøke omfanget. 13 utgivelser ble merket med mellom én og tre prosent KI-generert innhold.

Mari Skurdal