Leder

Bøhler ute?

Bjørgulv Braanen
  • «Det er ingen bombe at det ikke er plass til Jan Bøhler på stortingsvalglista denne gang», skriver Dagbladets Martine Aurdal. Selv om det ikke var noen bombe for Aurdal, har svært mange andre reagert. Det har så langt resultert i en Facebook-gruppe med flere tusen medlemmer som fortsatt vil ha ham på Stortinget. Bøhler er en populær politiker og regnes som en viktig stemmesanker i hovedstadens østlige arbeiderklasseområder, der opptil 50 prosent stemmer Ap ved stortingsvalg. Han er aktiv i frivillige organisasjoner, som idrettslag og Natteravner, og har tillit blant tradisjonelle Ap-velgere, deriblant mange med innvandrerbakgrunn som setter pris på hans arbeid for integrering, trygge bo- og oppvekstmiljøer og for en sterkere kriminalitetsbekjempelse. Da Bøhler skrev på Facebook at han ikke ville stille opp for en ny periode, var det en avskjedsmelding med forbehold. Et tillitsvotum fra partiet kunne få ham til å endre mening. Da leder i Oslo Ap, Frode Jacobsen, takket ham av, var det flere som reagerte. «Den takketalen kom jaggu raskt», utbrøt tidligere Ap-statsråd Sissel Rønbeck.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Vinden har vendt

Så tilhørte ikke brasilianernes framtid den trumpistiske høyresida likevel. Etter en formidabel innhenting klarte Brasils sittende president Luiz Inácio Lula da Silva å dra i land seieren i andre valgomgang. Han slo ut forhåndsfavoritt Flávio Bolsonaro, sønn av landets tidligere president Jair Bolsonaro, som sitter fengslet etter et kuppforsøk og ikke kunne stille selv. Bolsonaro junior vant første valgomgang med to prosentpoeng og fikk raskt støtte av andre høyreorienterte, utslåtte kandidater. Han hadde også massiv støtte fra USAs sittende president og alle hans oligarkvenner. Likevel tok den tidligere metallarbeideren, fagforeningslederen og presidenten en solid seier på tre prosentpoeng.

Mari Skurdal

Fraværende beredskap

I 1998 ble den tidligere regelen om at nybygg over en viss størrelse skulle ha tilfluktsrom opphevet. Det er ikke bygd nye beskyttelsesrom på nesten 30 år, og vi ligger i dag på jumboplass i Norden. Samtidig ble det bestemt at eksisterende tilfluktsrom skulle opprettholdes og vedlikeholdes. Men det skjer ikke. Aftenposten skrev lørdag at over halvparten av landets kommuner ikke kan få tilfluktsrom operative i løpet av tre dager, som er myndighetenes krav. Kirsti Kierulf i Norsk Kommunal­teknisk Forening (NKF) sier hun er spesielt bekymret for tilgangen til strøm. «Dersom strømmen kuttes, forsvinner også digitale funksjoner. Alt som er styrt av IT, vil slutte å fungere», sier hun.

Bjørgulv Braanen

Fattige framskritt

Den siste tida har det blitt rettet betydelig offentlig oppmerksomhet mot bruk av KI i publiserte tekster. Årsaken er stadig nye avsløringer om bruk av kunstig intelligens i aviser og bøker, uten av det er oppgitt. Bruken avdekkes ved bruk av programmer som Pangram, som gir en prosentvis score på hvor mye KI det er i teksten. Hele bøker er trukket tilbake, men også kommentarartikler. Morgenbladet har lagt inn 80 nyere sakprosatitler i Pangram for å undersøke omfanget. 13 utgivelser ble merket med mellom én og tre prosent KI-generert innhold.

Mari Skurdal