Etter fem år i Bergen er jeg godt vant til å være «drittlendingen» fra avisa. Ja, folk kaller oss øst for fjellet det, og for min del går det helt greit. Det gjelder å spille ned hvor man kommer fra, for å opphøye stedet man kommer til.
Allerede abonnent? Logg inn
Mange har meninger rundt lakseoppdretter og milliardær Gerhard Alsaker (63), men få er uenige i at vi trenger flere slike. Fra sitt rike i bygda Onarheim i Tysnes i Sunnhordland styrer han et havbruksselskap som årlig produserer nærmere 40.000 tonn laks. Selskapet tilbyr arbeid til alle som trenger jobb, og eieren ser seg råd til å strø kroner over lokalsamfunnet. Blåbærhaugen, for eksempel, en 297 meter høy knaus og utsiktspunkt, har Alsaker-finansiert vei helt opp, med gatelys. Man oppfordres til å parkere nederst og så gå opp. På toppen er det utsikt, gapahuk og toalett, og her ligger veden klar for kaffebål. Skriver man seg inn i gjesteboka, gir Alsaker 20 kroner for hver besøkende til bygdas idrettslag. En lokal skoleansatt kunne begeistret fortelle at alle skolebarna i Onarheim har gratis frukt og grønt hele tidan, så mye de vil, og regningen tar Alsaker. Og når Laksedagen arrangeres, er alle velkommen til mat og drikke, gratis. Så har milliardæren selvsagt bygd seg et palass som skaper medieomtale.
Ole Magnus RappMange er enige i at det er det indre som teller. Men ikke når det gjelder norske fjell. Vestland må være den mest tunnel-rike regionen i landet med noen av verdens lengste veitunneler. Mottoet er «Se Norge fra innsida». Nå skjer det noe spennende. 25 år etter at den 24,5 kilometer lange Lærdalstunnelen ble åpnet, er gammelveien over Aurlandsfjellet reparert og forskjønnet. Omveien har status som nasjonal turistvei og er tilrettelagt med utsiktspunkt, toaletter, sikring og informasjon om historie, natur og kultur.
Ole Magnus RappPå meiningsmålingane om dagen skiftar det mellom raudgrønt og borgarleg fleirtal. På fleire av målingane der dei borgarlege har fleirtal, er det fordi Kristeleg folkeparti har klart å kome seg over sperregrensa. Nye målingar frå Sørlandet kan tyde på at det vesle partiet Konservativt kan vere avgjerande for om KrF klarer det eller ikkje. Sjølv om det nye partiet er heilt marginalt, kan det dermed ende opp med å spele ei politisk rolle inn mot valet. Når KrF er medvitne dette, er det jo ikkje vanskeleg å tenkje seg at det får politiske konsekvensar. Dei politiske partia er nemleg gode på å tilpasse seg både skifte i politiske oppfatningar og korleis det går med andre parti. Dersom dei ikkje hadde vore det, så hadde det ikkje vore slik at nesten alle val i dei fleste demokratiske land er jamne.
Aleksander Åsnes