Sikkert forslitt for noen, som Beethovens niende eller «Sgt. Pepper», men Miles Davis’ 61-åring «Kind of Blue» er også noe annet – med en lyd like perfekt for sommerlige drømmerier som svulmende bomullsskyer på knallblå himmel, og minst like uangripelig. «Miles Davis … with Julian «Cannonball» Adderley, Paul Chambers, James Cobb, John Coltrane, Bill Evans og Wynton Kelly», sier platecoveret – og bare dét er til å få frysninger av, allerede før piano og bass innleder samtalen som innleder åpningskuttet «So What» med både jazzen og menneskehetens mjukeste sekunder. Så nært kan vi komme hverandre, hvis vi bare øver nok.