Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Kind of Kind of Blue: Mathias Eick med superlag som gjør jazzens største, en udødelig Miles Davis-klassiker fra 1959.

Den aller helligste

UNDER DEN DIGITALE NATTJAZZEN I MAI: Mathias Eick med band gjør «Kind of Blue» fordi de kan – og fordi det tvinger deg til å ta stilling til din egen musikalske identitet. FOTO: THOR BRØDRESKIFT/FESTSPILLENE I BERGEN 2020 thor brodreskift

Hvordan tilnærme seg det utilnærmelige – en blå følelse som først og fremst henger i lufta?

Sikkert forslitt for noen, som Beethovens niende eller «Sgt. Pepper», men Miles Davis’ 61-åring «Kind of Blue» er også noe annet – med en lyd like perfekt for sommerlige drømmerier som svulmende bomullsskyer på knallblå himmel, og minst like uangripelig. «Miles Davis … with Julian «Cannonball» Adderley, Paul Chambers, James Cobb, John Coltrane, Bill Evans og Wynton Kelly», sier platecoveret – og bare dét er til å få frysninger av, allerede før piano og bass innleder samtalen som innleder åpningskuttet «So What» med både jazzen og menneskehetens mjukeste sekunder. nært kan vi komme hverandre, hvis vi bare øver nok.