Småbarnstid i 1950-åra, det var spade og spann i parken, skruskøyter og aking på kakebokslokk, dueringer og bruspulver. Det var melkebutikker med damer i hvitt. Og så var det radioen. Barnetimen. Onkel Lauritz og tante Sonni i den store – og «Barnetimen for de minste». Det var Egner og Prøysen – og Anne-Cath. Vestly. Andre barnetime-tanter skulle ha oss til å reise på oss og klappe i takt. Men denne – hun hadde noe å fortelle, for hun var mammaen til Ole Aleksander. Min første radiokompis.
Anne-Cath. Vestlys barnetimeopplesninger banet vei for en helt ny samtidslitteratur for småbarn, skriver Karin Beate Vold.
Den radikale radiostemmen
