Essay

Den radikale radiostemmen

Anne-Cath. Vestlys barnetimeopplesninger banet vei for en helt ny samtidslitteratur for småbarn, skriver Karin Beate Vold.

OMSTRIDT: Da Anne-Cath. Vestly i 1954 fortalte sine unge lyttere at de har ligget i mammas mage, ble hun hysterisk angrepet via brev, telefon og avisinnlegg. Her ser vi Vestly med noen av brevene hun mottok. Da reprisen skulle sendes, spurte NRK om hun kunne skrive om det aktuelle avsnittet. FOTO: SVERRE A. BØRRETZEN, AKTUELL/NTB SCANPIX Sverre A. BørretzenOMSTRIDT: Da Anne-Cath. Vestly i 1954 fortalte sine unge lyttere at de har ligget i mammas mage, ble hun hysterisk angrepet via brev, telefon og avisinnlegg. Her ser vi Vestly med noen av brevene hun mottok. Da reprisen skulle sendes, spurte NRK om hun kunne skrive om det aktuelle avsnittet. FOTO: SVERRE A. BØRRETZEN, AKTUELL/NTB SCANPIX Sverre A. Børretzen

Småbarnstid i 1950-åra, det var spade og spann i parken, skruskøyter og aking på kakebokslokk, dueringer og bruspulver. Det var melkebutikker med damer i hvitt. Og så var det radioen. Barnetimen. Onkel Lauritz og tante Sonni i den store – og «Barnetimen for de minste». Det var Egner og Prøysen – og Anne-Cath. Vestly. Andre barnetime-tanter skulle ha oss til å reise på oss og klappe i takt. Men denne – hun hadde noe å fortelle, for hun var mammaen til Ole Aleksander. Min første radiokompis.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Utdanning

Utdan­nings­di­rek­to­ratets forslag til ny en ny fag- og timefor­deling i videre­gå­ende skole er dårlig nytt for norskfaget, ifølge profes­sorer ved Univer­si­tetet i Bergen.

Film

Kan «Fjord» være skadelig for norske barn som trenger hjelp? Vi har spurt en barne­retts­ad­vokat og «virke­lig­hetens Pørni».

Over sofaen

Sanna Sarromaa er på klasse­rei­se. Foto­gra­fiet av venninnas pupper måtte bli igjen på Lille­hammer.