Intervju

Sentral L.A.-spiller

Fra La la land: Men Phoebe Bridgers er veldig bevisst de langsiktige korona-konsekvenser.

VAR MYE PÅ VEIEN: Bridgers var i Norge i 2018 og 2019, på Øya og Rockefeller. Nå er hun hjemme i L.A. FOTO: FRANK OCKENFELS VAR MYE PÅ VEIEN: Bridgers var i Norge i 2018 og 2019, på Øya og Rockefeller. Nå er hun hjemme i L.A. FOTO: FRANK OCKENFELS

En intim-melankolsk sanger-låtskriver-gitarist med vidd i verktøykassa, særlig på sosiale medier, men ikke så vittig nå, på telefon fra hjemmet sitt i Los Angeles’ Silver Lake-nabolag. Det er 13. mai og en lettere resignert Phoebe Bridgers har nettopp fått levert en tredemølle på døra, så hun kan «få gått litt tur», som bedre enn noe illustrerer forskjellen på amerikansk og norsk korona-isolasjon, i hvert fall slik situasjonen var for en måned siden og delvis er fremdeles.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Sånt no hakke vi i ...

For to helger siden gikk verdens første Gaukenfestivalen av stabelen i Vinje i Telemark. Jeg har snakket om denne festivalen her tidligere, og tenkte gi dere et lite innblikk i hvordan det gikk. Se for deg at du våkner på en festivalcamp i varm soloppgang ved Vinjevatn, omkranset av høye fjell og stille skog. Du tusler ned til badstuen ved vannet, varmer deg godt opp og hopper ut i ganske kaldt fjellvann. Frokosten tar du ved teltet, før du blir med på morgenyoga, leik med geit, sykling i fjellet, fisking med garn og vinsmaking. Femti meter fra teltet ditt er festivalområdet, der du får kjøpt burrito med kje som kommer fra festivalsjefens gård, øl som kommer fra Vinje Bryggeri og pizza som lages på stedet av lokale produsenter, med lokale råvarer. På scenen ute på dagtid opptrer det artister som spenner fra lokale Symre til Modu and The Shakers, Adama Janlo, E-76 og August Selnes. Når sola går ned bak fjella på Haukeli trekker du inn i Vinjesenteret og det gamle kulturhuset Vinjar for å få med deg Vilde Tuv, litt god rock i form av No Bull.

Konsert

En fri fange

Emily Dickinsons poesi som musikk – og forestilling.

Konsert

Det høyeste nivå

Víkingur Ólafsson var kanskje det største trekkplasteret, men Operaorkesteret fremviste også en utrolig melodisk fantasi.