Dagboka

Linjene

Linnea Skare Oskarsen
  • I statsvitenskap og politisk teori blir skillelinjer eller såkalte konfliktlinjer hyppig diskutert. Ofte illustrert med kontrasten mellom en nasjonalstat, der ulikhetene er få, og den moderne staten, der folk er mindre like hverandre. Skillelinjene er enkelt og greit det som – virkelig eller innbilt – skiller oss fra hverandre.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Spetalen

I 2014 tok Øystein Stray Spetalen initiativ til eit antisosialistisk museum på Bygdøy, der han bur. Voksfigurer av Finn Gustavsen, Leonid Bresjnev og Mao skulle freiste tilreisande, men også skremme dei vekk frå sosialistiske idear. No er Spetalen på ny i fokus, slik han ofte er i valkampar. Han set ting på spissen, men seier også veldig mykje som ikkje er sant. I eit nesten to timar langt intervju med dei unge gutane som kallar seg for Gutta, får han leggje fram alt han meiner er gale med det norske samfunnet. Gutane har ikkje peiling på noko som helst, og difor er samtalen krevjande å sjå på. «Har du lest Sigrid Undset eller Knut Hamsun», spør Spetalen til latter frå Gutta, før han slår fast at det er umogleg å lese dei bøkene.

Aleksander Åsnes

Fall

Denne veka slo VG stort opp at Sylvi Listhaug ikkje hugsa kva ein liter mjølk kostar. Slike oppslag ser vi ofte, og eg meiner dei byggjer på ei misforståing. Tanken er at du er rik og langt unna vanlege folk dersom du ikkje veit prisen på daglegvarene. Eg trur ikkje det er rett. Nokre hugsar alltid slike detaljar, andre gjer det ikkje. Det har lite med rikdom eller folkelegheit å gjere. Nokre trur det er synd på politikarane som er nøydde til å gjere rare ting i valkampen, men eg trur eigentleg at mange av dei likar ganske godt å gjere rare ting.

Aleksander Åsnes

Gymhat

Skoleåret er i gang, og dette er en ode til alle gymhatere: Jeg ser dere. Selv om gymlærerne gjør sitt beste for å drepe bevegelsesglede, kommer det et liv hvor det faktisk er helt ok å gå, løpe eller sykle seg en tur, med musikk på øret – uten å skulle konkurrere om alt. Jeg var selv offer for skolens gymregime, og jeg hører fra tenåringen hjemme at lite har endret seg. I læreplanen står det at faget skal stimulere lærelyst. Om målet gjelder både dem som utøver en sport på fritida og dem som ikke gjør det, feiler faget, ifølge tenåringen. Årsaken er at gymfaget er rigget for å skape gymtapere av dem som trenger det mest. Selv om læreplanen nevner en vifte av aktiviteter, ender det ofte med fotball og løping.

Frida Holsten Gullestad