Leder

Første skritt

  • I går ble det klart at Aker BP har inngått en avtale med Kværner om å levere plattformdekk og stålunderstell til brønnhodeplattformen på Hod-feltet i Nordsjøen. Det betyr at 250 ansatte er sikret arbeid på Kværner Verdal. 150 permitterte vil kunne komme tilbake på jobben. Jubelen sto derfor i taket på klubbkontoret og i rådhuset. Gårsdagens gladnyhet for industribygda Verdal var et direkte resultat av krisepakka for olje- og leverandørindustrien som Stortinget forhandlet fram denne uka. Leverandørindustrien har rundt 200.000 ansatte i hele Norge, spesielt konsentrert langs kysten, med store og viktige verft i Verdal, Stord og Egersund. Disse bedriftene utgjør også det viktigste produksjons- og kunnskapsmiljøet i Norge for utvikling av ny klimateknologi, som havvind, hydrogen, karbonfangst og fornybar energi til skipsfarten. Hvis disse kompetansebedriftene hadde gått over ende – som det var stor fare for – ville det ikke bare ha satt Norge tiår tilbake som industrinasjon, det ville også ha rammet vår evne til å gjennomføre et grønt skifte basert på landets egne produksjonsressurser.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Skrem­sels­pro­pa­ganda

De hadde gledet seg så veldig. Mange hadde reist til Island for å følge folkeavstemningen i den tro at det ble et ja til å starte forhandlingene om et medlemskap i EU. «Kommer Island-suget?» spurte Aftenpostens Kjetil Bragli Alstadheim i mars i år. Hans svar var at det kanskje ikke ble et sug, men i stedet et jordskjelv. Men som så ofte før undervurderte de den breie folkelige motstanden mot å oppgi nasjonal selvråderett. Fordi forventningene var så store, ble nedturen desto vondere. Alstadheim klarte ikke å bevare sin sedvanlige, lett spottende stil og elegante penn, men måtte hente ammunisjon fra aller nederste hylle.

Ytrings­forbud

Da kong Olav V døde i januar 1991, så vi mange liknende scener som de som nå har utspilt seg på gater og torg i Norge. Én ting var likevel annerledes. Selv om kongen var død, stanset ikke det norske politiske ordskiftet opp. Politikerne skrev fortsatt innlegg i avisene, eller de debatterte Gulfkrigen, som var på sitt mest intense akkurat da. Daværende stortingsrepresentant Kristin Clemet (H) diskuterte i Aftenpostens spalter om hun var verdikonservativ nok bare tre dager etter dødsfallet, mens Arbeiderpartiets representant Reiulf Steen to dager etter tok til orde for at Norge i en tid av oppbrudd og krig måtte søke å bli medlem i EF. Ved kong Haralds bortgang har nasjonalforsamlingen derfor innført noe helt nytt: en såkalt borgfred, som innebærer at partiene på Stortinget innstiller all politisk virksomhet til etter begravelsen neste uke. Som vår sak av i dag viser, er det sekretariatslederne for Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet som sammen utformet retningslinjene for sørgeperioden.

Islands nei

Lørdag var det spent stemning i sentrum av Reykjavík. Bare et steinkast unna hverandre fulgte to ulike valgvaker resultatene fra folkeavstemningen om å gjenoppta forhandlingene om islandsk EU-medlemskap. Målingene har vært jevne, men søndag formiddag var det klart: Folket på Island vil ikke forhandle med den europeiske union om medlemskap. Nei-sida gikk av med seieren med 52,8 mot 47,2 prosent av stemmene. Flest EU-tilhengere finner vi i hovedstadens to valgdistrikt, der det var flertall for å gjenoppta forhandlingene, mens det ellers i landet var flertall for å la være. I motsetning til partiene på borgerlig side i Norge, har høyresida på Island tradisjonelt vært motstandere av EU-medlemskap. EU-iveren drives fram av sosialdemokratene.