Leder

Ettertanke

Bjørgulv Braanen
  • En gjennomgang i Finansavisen, basert posisjonsdata fra Google, Apple og andre digitale kilder, viser at Norge nå er Vest-Europas mest åpne land. Nasjoner som raskt stengte ned og begrenset adgangen til fri bevegelse, har raskere kunnet gjenåpne enn de som ikke gjorde det. Tallene for en måned siden viste for eksempel at Sverige var det landet i Europa der innbyggerne i minst grad holdt sosial avstand. Bevegelsene på fritida lå på minus 24 av normal aktivitet, den minste nedgangen i hele Europa. I Norge var det tilsvarende tallet minus 65. Nå er bildet snudd helt om. Nå beveger folk seg friere i Norge enn i Sverige. Det viser seg også på ledighetstallene, som synker i Norge, men øker i Sverige.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Tollkrigen II

I går startet Tollkrigen II. Over 80 land er truffet av USAs nye toll på minst 10 prosent. Etter at USAs høyeste domstol slo fast at Trumps tollavgifter fra den såkalte «frigjøringsdagen» i 2025 var ulovlige, innførte Washington et globalt midlertidig tollregime. I mellomtida fant Trumps jurister en klausul fra 1974 som gir adgang til straffetoll mot land med «urimelig eller diskriminerende handelspraksis». EU og Norge straffes nå med henholdsvis 10 og 12,5 prosent toll fordi de angivelig ikke har et effektivt forbud mot import av varer produsert med tvangsarbeid. Brasil rammes av 25 prosent toll, blant annet med henvisning til avskoging.

Ewa Sapieżyńska

Pengemakt

Jens Stoltenbergs skattekommisjon åpner for å kutte i formuesskatten med inntil 20 milliarder kroner. Et slikt kutt vil være smertefritt, ifølge DN. «Formuesskatten er verken avgjørende for små forskjeller eller finansiering av velferdsstaten», skriver avisa på lederplass. Mon det. Jo da, formuesskatt er ikke den eneste skatten vi har for å beskatte landets rikeste, men at den er sentral i å minske økonomisk ulikhet og motvirke maktkonsentrasjon er det ikke tvil om. I juni advarte den franske stjerneøkonomen Thomas Piketty mot at Norge kutter i formuesskatten, og kalte det «et historisk feilgrep».

Anna Krokene

Fra Troja til Gaza

Christopher Nolans nye film om Odyssevs gir den greske helten noe Homer aldri gjorde: anger over den trojanske hesten og lidelsene den påførte Trojas sivile. Hos Homer er Odyssevs ikke hjemsøkt av skyld over bedraget som felte Troja – hesten var ikke en gave, men et skjult våpen. Tvert imot er hesten krona på verket, beviset på Odyssevs’ klokskap og oppfinnsomhet. Men eposet insisterer på noe annet: Den som trosser gudenes lover, bringer til slutt ødeleggelse over seg selv. Ingen konge, ingen helt og ingen makt står over loven. Også i Nolans film hviler det en uro over en verden på randen av sammenbrudd.

Ewa Sapieżyńska