Ved veis ende

Forbuden frukt

Little Richard (1932–2020): Arkitekten og hans essensielle håndverkere.

Fra 14. september 1955 til 18. oktober 1957. Det er egentlig alt, men det er også det – selve den fargerike, flamboyante, fandensk fete og sexfikserte kjernen i rock & roll: Little Richard på Specialty, der han gjorde seg fortjent til kallenavnet The Architect, og der han fikk gitt ut 36 sanger med en fysikk såpass imponerende at de bar en betydelig del av den populærmusikalske utviklingen på sine i utgangspunktet spede skuldre. Som, i tillegg til hans egne gudsjammerlige plager, har vært en brems for en gigant som bør behandles som en gigant på egne musikalske premisser, og ikke som viktig fordi han var viktig for andre, selv om de andre kalte seg Elvis, Dylan, Bowie, Prince, Brown, Hendrix, Stones, Elton, Beatles og så videre.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Sånt no hakke vi i ...

For to helger siden gikk verdens første Gaukenfestivalen av stabelen i Vinje i Telemark. Jeg har snakket om denne festivalen her tidligere, og tenkte gi dere et lite innblikk i hvordan det gikk. Se for deg at du våkner på en festivalcamp i varm soloppgang ved Vinjevatn, omkranset av høye fjell og stille skog. Du tusler ned til badstuen ved vannet, varmer deg godt opp og hopper ut i ganske kaldt fjellvann. Frokosten tar du ved teltet, før du blir med på morgenyoga, leik med geit, sykling i fjellet, fisking med garn og vinsmaking. Femti meter fra teltet ditt er festivalområdet, der du får kjøpt burrito med kje som kommer fra festivalsjefens gård, øl som kommer fra Vinje Bryggeri og pizza som lages på stedet av lokale produsenter, med lokale råvarer. På scenen ute på dagtid opptrer det artister som spenner fra lokale Symre til Modu and The Shakers, Adama Janlo, E-76 og August Selnes. Når sola går ned bak fjella på Haukeli trekker du inn i Vinjesenteret og det gamle kulturhuset Vinjar for å få med deg Vilde Tuv, litt god rock i form av No Bull.

Konsert

En fri fange

Emily Dickinsons poesi som musikk – og forestilling.

Konsert

Det høyeste nivå

Víkingur Ólafsson var kanskje det største trekkplasteret, men Operaorkesteret fremviste også en utrolig melodisk fantasi.