Fra 14. september 1955 til 18. oktober 1957. Det er egentlig alt, men det er også det – selve den fargerike, flamboyante, fandensk fete og sexfikserte kjernen i rock & roll: Little Richard på Specialty, der han gjorde seg fortjent til kallenavnet The Architect, og der han fikk gitt ut 36 sanger med en fysikk såpass imponerende at de bar en betydelig del av den populærmusikalske utviklingen på sine i utgangspunktet spede skuldre. Som, i tillegg til hans egne gudsjammerlige plager, har vært en brems for en gigant som bør behandles som en gigant på egne musikalske premisser, og ikke som viktig fordi han var viktig for andre, selv om de andre kalte seg Elvis, Dylan, Bowie, Prince, Brown, Hendrix, Stones, Elton, Beatles og så videre.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
