Ved veis ende

Afro-alkymisten

Tony Allen (1940-2020): Afrobeat inkarnert bak trommesettet.

OPPRIGG I OSLO: Tony Allen bak sitt relativt ukompliserte trommesett, på scenen på Rockefeller i Oslo under Oslo Jazzfestival 2015.FOTO: TORE SÆTRE/WIKIMEDIA Tore SætreOPPRIGG I OSLO: Tony Allen bak sitt relativt ukompliserte trommesett, på scenen på Rockefeller i Oslo under Oslo Jazzfestival 2015.FOTO: TORE SÆTRE/WIKIMEDIA Tore Sætre

Fela Kuti var ikke noen beskjeden type, afrobeatlegenden som en gang rundt midten av syttitallet tok det tradisjonelle yoruba-navnet «Anikulapo» til sitt mellomnavn. En ganske uoversettelig tittel som betyr noe i nærheten av «han som trasker rundt med døden i pungen og selv bestemmer når han skal dø». Likevel skal den nigerianske giganten en gang ha sagt om sin faste trommeslager gjennom drøye femten år fra 1964 til starten av åttitallet, at uten Tony Allen, ingen afrobeat. Riktignok et sitat det er vanskelig å finne stødig kildebelegg på, når det i disse dager går nye runder i forbindelse med at Allen forrige helg gikk bort i en alder av 73 år. Men i verste fall er det uansett så sant som det forble usagt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Sånt no hakke vi i ...

For to helger siden gikk verdens første Gaukenfestivalen av stabelen i Vinje i Telemark. Jeg har snakket om denne festivalen her tidligere, og tenkte gi dere et lite innblikk i hvordan det gikk. Se for deg at du våkner på en festivalcamp i varm soloppgang ved Vinjevatn, omkranset av høye fjell og stille skog. Du tusler ned til badstuen ved vannet, varmer deg godt opp og hopper ut i ganske kaldt fjellvann. Frokosten tar du ved teltet, før du blir med på morgenyoga, leik med geit, sykling i fjellet, fisking med garn og vinsmaking. Femti meter fra teltet ditt er festivalområdet, der du får kjøpt burrito med kje som kommer fra festivalsjefens gård, øl som kommer fra Vinje Bryggeri og pizza som lages på stedet av lokale produsenter, med lokale råvarer. På scenen ute på dagtid opptrer det artister som spenner fra lokale Symre til Modu and The Shakers, Adama Janlo, E-76 og August Selnes. Når sola går ned bak fjella på Haukeli trekker du inn i Vinjesenteret og det gamle kulturhuset Vinjar for å få med deg Vilde Tuv, litt god rock i form av No Bull.

Konsert

En fri fange

Emily Dickinsons poesi som musikk – og forestilling.

Konsert

Det høyeste nivå

Víkingur Ólafsson var kanskje det største trekkplasteret, men Operaorkesteret fremviste også en utrolig melodisk fantasi.