Dagboka

Jamstilt

Martin Årseth
  • I studietida var eg aktivt medlem i Studentmållaget i Bergen. Ein dag det var fint ver, hadde me ein stand utanfor SV-fakultetet på universitetet. Me stod der og steikte vaflar som me gav til folk, delte ut ei slags retrosatireavis me hadde laga, gav vekk klistremerke til postkassar «Nei takk til uadressert reklame på bokmål – nynorsk? Meir enn gjerne», og verva medlemmar til den internasjonale målrørsla. Rett og slett ein utruleg triveleg dag. Så kom det nokon og spurte om me markerte jamstillingsvedtaket. Det hadde nemleg eit ikkje særleg rundt jubileum. Det hadde me ikkje tenkt på, men resten av dagen feira me jamstillingsvedtaket.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Forskjells-Norge

Den mest hjerteskjærende delen av jobben min er når jeg møter slitne og sjuke Nav-brukere, som har havna på kant med Nav økonomisk. Noen ganger har de gjort feil og er fortvila fordi Nav krever tilbake penger de ikke har. Ikke sjelden er det Nav som har skylda. Som når kreftsyke Juli Bernadotte-Nordenstam, som tre ganger hadde fått bekreftelse fra Nav på at hun har gjort alt rett, fikk krav om tilbakebetaling av urettmessig utbetalt støtte. Uansett hvem som har skylda er resultatet det samme. Himmel og jord settes i bevegelse for å drive inn pengene. Ingen skal slippe unna med å få en krone mer enn de har krav på. For topp-politikere og ansatte i Utenriksdepartementet gjelder andre regler.

Jo Røed Skårderud

Bevar Norge

I Politisk kvarter på NRK i går snakket Høyres framtidige nestleder Ola Svenneby om å «bevare Norge» – en retorikk mye brukt blant kristennasjonalister og en eskalering av polariseringen som allerede finner sted. Men det er jo noe i det han sier. Jeg merker, som Svenneby, at Norge har endret seg. Da jeg gikk på barneskolen på 2000-tallet, lærte vi om annerledeslandet Norge. Et av landene med minst forskjell på fattig og rik. Vi lærte om Einar Gerhardsen, som sa at ingen skulle få kake før alle hadde fått brød. Et system som sørger for at du fortsatt kan leve et verdig liv om du skulle bli syk eller miste jobben.

Martine de Pierro

Inn­­vandrer

Jeg er så glad for at ungene våre ikke blir innvandrere, sa jeg til min samboer da vi så på nyhetene for et par uker siden. Regjeringen hadde bestemt seg for å fjerne retten til sosialhjelp og bostøtte til flyktningfamilier. Det skulle motivere folk ut i arbeid. Jeg vet ikke så mye om hvordan det er å være fra en innvandrerfamilie i dag, men jeg vet hvordan det var å vokse opp som innvandrer med foreldre som verken fikk barnetrygd eller andre velferdstjenester på 2000-tallet. Mine foreldre jobbet til sammen fire jobber. De gikk med avisa på morgenen, jobbet som vaktmester og som barnehageansatt på dagtid, og i helgene tok mamma på seg noen ekstravakter ved en omsorgsbolig. Selv om jeg aldri følte meg pressa til det, var det en selvfølge at jeg måtte få meg jobb det året jeg fylte 13.

Lara Rashid