Hjemmet stenger horisonten, hevdet Simone de Beauvoir i «Det annet kjønn» (1949). Mang en gang i de ukene som har gått siden vi ble instruert til å holde oss mest mulig hjemme, har tankene vandret til denne feministiske klassikeren. Beauvoirs syrlige betraktninger om geraniumpotter, blankpolerte møbler og «syltetøyets poesi» framstår sjeldent aktuelle i en tid der hus- og omsorgsarbeid, hygiene og isolasjon preger oss mer enn på mange tiår; sosiale medier flommer over av strikketøy og bakverk.
Om å være en politisk borger i den sosiale distanseringens tid.