Idéhistorie

Gud på scenen

Kristne kjensler stod sentralt då teaterstykket «Guds grønne enger» (1933) vart ei politisk slagmark.

NYBROTT: Haakon Bekeng-Flemmen har skrive doktorgraden «Kulturkamp og krenkelse», det første, større norske forskingsarbeidet om konflikten kring teaterstykket «Guds grønne engler» i 1933. Anniken C. MohrNYBROTT: Haakon Bekeng-Flemmen har skrive doktorgraden «Kulturkamp og krenkelse», det første, større norske forskingsarbeidet om konflikten kring teaterstykket «Guds grønne engler» i 1933. Anniken C. Mohr

Norsk historie manglar ikkje døme på at scenekunst kan utløysa politiske jordskjelv. Blant hendingane som ragar høgast på konfliktskalaen, er Nationaltheatrets freistnad på å setja opp «Guds grønne enger» i 1933. Stykket, ei folkeleg fortolking av bibelhistorier der Gud blir framstilt i kjøt og blod, vart vist berre ein gong, bak lukka dører for storting og regjering. Men då var stykket allereie stroken frå teaterets offentlege program – etter massive protestar.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Historie

Massa­krering og fordriving av armenere lå til grunn for folkemord-begrepet. 110 år seinere har Norge ennå ikke anerkjent ugjer­nin­gene.

Statsbudsjettet

30.000 sier nei til regje­ringens kuttplaner for folke­høg­sko­lene

Statsbudsjett

SV og Rødt refser regje­ringens påstand om at kunstneres sikker­hetsnett er godt nok i dag.