Idéhistorie

Gud på scenen

Kristne kjensler stod sentralt då teaterstykket «Guds grønne enger» (1933) vart ei politisk slagmark.

NYBROTT: Haakon Bekeng-Flemmen har skrive doktorgraden «Kulturkamp og krenkelse», det første, større norske forskingsarbeidet om konflikten kring teaterstykket «Guds grønne engler» i 1933. Anniken C. MohrNYBROTT: Haakon Bekeng-Flemmen har skrive doktorgraden «Kulturkamp og krenkelse», det første, større norske forskingsarbeidet om konflikten kring teaterstykket «Guds grønne engler» i 1933. Anniken C. Mohr

Norsk historie manglar ikkje døme på at scenekunst kan utløysa politiske jordskjelv. Blant hendingane som ragar høgast på konfliktskalaen, er Nationaltheatrets freistnad på å setja opp «Guds grønne enger» i 1933. Stykket, ei folkeleg fortolking av bibelhistorier der Gud blir framstilt i kjøt og blod, vart vist berre ein gong, bak lukka dører for storting og regjering. Men då var stykket allereie stroken frå teaterets offentlege program – etter massive protestar.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Kommentar

Det er ikke bare musikkri­tikken som er blitt servil. Det er hele bransjen.

Musikk

Arild Rønsen og flere andre kriti­ker­ve­te­raner savner den frekke musikk­an­mel­deren

Medier

Chat GPT klarer å gjengi innhold bak beta­lingsmur. Det bekymrer DN-redaktør Magnus Aabech, som nå maner til samarbeid mellom mediene.