Idéhistorie

Gud på scenen

Kristne kjensler stod sentralt då teaterstykket «Guds grønne enger» (1933) vart ei politisk slagmark.

NYBROTT: Haakon Bekeng-Flemmen har skrive doktorgraden «Kulturkamp og krenkelse», det første, større norske forskingsarbeidet om konflikten kring teaterstykket «Guds grønne engler» i 1933. Anniken C. MohrNYBROTT: Haakon Bekeng-Flemmen har skrive doktorgraden «Kulturkamp og krenkelse», det første, større norske forskingsarbeidet om konflikten kring teaterstykket «Guds grønne engler» i 1933. Anniken C. Mohr

Norsk historie manglar ikkje døme på at scenekunst kan utløysa politiske jordskjelv. Blant hendingane som ragar høgast på konfliktskalaen, er Nationaltheatrets freistnad på å setja opp «Guds grønne enger» i 1933. Stykket, ei folkeleg fortolking av bibelhistorier der Gud blir framstilt i kjøt og blod, vart vist berre ein gong, bak lukka dører for storting og regjering. Men då var stykket allereie stroken frå teaterets offentlege program – etter massive protestar.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Bøker

Men­neske­skapt litteratur drukner i KI-titler

Kommentar

Fra farse om arendals­krakket til musikal om Arne Treholt: Har historisk-do­ku­men­tarisk teater fått et oppsving?

Kulturtirsdag

I 2026 skal arkitektur gjenbrukes. Enten det gjelder banker, posthus eller indu­stri­an­legg, har kunstnerne årevis med relevant erfaring.