Idéhistorie

Gud på scenen

Kristne kjensler stod sentralt då teaterstykket «Guds grønne enger» (1933) vart ei politisk slagmark.

NYBROTT: Haakon Bekeng-Flemmen har skrive doktorgraden «Kulturkamp og krenkelse», det første, større norske forskingsarbeidet om konflikten kring teaterstykket «Guds grønne engler» i 1933. Anniken C. MohrNYBROTT: Haakon Bekeng-Flemmen har skrive doktorgraden «Kulturkamp og krenkelse», det første, større norske forskingsarbeidet om konflikten kring teaterstykket «Guds grønne engler» i 1933. Anniken C. Mohr

Norsk historie manglar ikkje døme på at scenekunst kan utløysa politiske jordskjelv. Blant hendingane som ragar høgast på konfliktskalaen, er Nationaltheatrets freistnad på å setja opp «Guds grønne enger» i 1933. Stykket, ei folkeleg fortolking av bibelhistorier der Gud blir framstilt i kjøt og blod, vart vist berre ein gong, bak lukka dører for storting og regjering. Men då var stykket allereie stroken frå teaterets offentlege program – etter massive protestar.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Oppslagsverk

Hvem er det som skriver artiklene på Wikipedia? Det er mye dugnad, men også litt defi­ni­sjons­makt, ifølge wikipe­dianer Morten Olsen Haugen.

Kulturuka

«Mamma Mia!» er en estetisk oppskrift.

Film

Hva er det med Odyssevs som binder ham til alle tider?