Gjestespill

Bestemors historie: musikk i etterkrisetid

Hva gjør du etter en verdenskrig som har drept nesten hele familien din, rasert hjembyen og sendt deg som flyktning til London hvor du kjører brannbil under blitzen? Jo, du verver deg til US Army og blir med tilbake til en militærbase utenfor hjembyen Frankfurt. Og du arrangerer konserter, smugler vin og danser med Dwight D. Eisenhower på nattklubb. Det var i hvert fall det min bestemor Bergit gjorde. Hennes mor kom fra jødisk slekt og Bergit var ikke trygg. Min bestemor var kun 18 år da hun i 1939 flyktet fra Tyskland.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Intervju

En fremra­gende innsats

Vilde Frang er tildelt Anders Jahres kulturpris for 2025. Hun skal ikke slappe av i sommer, for å si det sånn.

Ved veis ende

Geirr Lystrup (1949-2025)

Festen er over. «Den spennende festen som startet med et skrik på fødeklinikken på Lillehammer og som munnet ut i den siste skål med hjemmesjukepleien i Ringsaker.» Slik startet en tekst som ble publisert på Facebook-siden til Geirr Lystrup, dagen etter at det ble kjent at han hadde gått bort. Samtidig ble den helt nye låten «Spør fjorden» sluppet, som en siste hilsen til familie og alle hans musikalske venner. «Hadde tenkt å legge igjen et helt album med kjærlighetssanger, men fikk ikke ferdig mer enn denne avskjedssangen», skrev 76-åringen i innlegget. Han døde etter en lengre tids sykdom. Geirr Lystrup var trubadur, gitarist, komponist og forfatter, og ble et sentralt navn i den yngre visebølgen på 1970-tallet. Han har utgitt mer enn 25 egne album, og har også stått bak en lang rekke bøker og teaterstykker, både for barn og voksne. Debutalbumet «Ti på taket og måltrostblues» fra 1972 startet under et opphold i Marseille i Frankrike, da den eventyrlystne Lystrup fremdeles var tenåring. «Mens jeg var der nede, langt hjemmefra, fikk jeg slik behov for å skrive», fortalte han senere.

Boks

Arkiv­verket

Bruce Springsteen-boks henter hele album fra arkivet, og plutselig ser ikke nittitallet hans så verst ut likevel.