Da arbeiderbevegelsen vokste fram i siste halvdel av 1800-tallet, var bevegelsens kvinner og menn sårt klar over handikappet de stilte med, i møte med de rikes lange utdanninger og deres selvsagte beherskelse av den offentlige samtalen. Helt fra den spede begynnelse ble det gjort en stor innsats for å utjevne ubalansen gjennom kveldsskoler, høytlesning i verkstedene, egne fagskoler, aviser, bøker og pamfletter, etter hvert under mottoet «kunnskap til noen er makt, kunnskap til alle er frihet».
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
