ET LEKSIKON FOR FOLKET

Opplysningstid: Arbeidernes leksikon står som en bauta over arbeiderbevegelsens uforskammede og stolte tro på seg selv.

Jonas Bals

GRUNNSYN: Arbeidernes leksikon var det første norske oppslagsverket som så verden fra et uttalt klassestandpunkt. FOTO: NASJONALBIBLIOTEKET

Da arbeiderbevegelsen vokste fram i siste halvdel av 1800-tallet, var bevegelsens kvinner og menn sårt klar over handikappet de stilte med, i møte med de rikes lange utdanninger og deres selvsagte beherskelse av den offentlige samtalen. Helt fra den spede begynnelse ble det gjort en stor innsats for å utjevne ubalansen gjennom kveldsskoler, høytlesning i verkstedene, egne fagskoler, aviser, bøker og pamfletter, etter hvert under mottoet «kunnskap til noen er makt, kunnskap til alle er frihet».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Nordisk råd

Savn, sorg og sigaretter

Utenlands: Enkelte fattige, mannlige islandske diktere har gjennom historien kunnet prise seg lykkelige over velvillige kvinner.

Gerður Kristný

De første tiårene av 1900-tallet var det flere unge, mannlige islandske forfattere som prøvde lykken i utlandet. Blant dem var Jóhann Jónsson som bosatte seg i Leipzig. Han blir først og fremst husket for diktet «Savn», som gjorde ham til en av de fremste pionerene innen moderne islandsk lyrikk. Jóhann døde av lungebetennelse, bare 35 år gammel. Han stammet fra Snæfellsnes, men flyttet til Reykjavik i ung alder. Der hadde han et kjærlighetsforhold til Elín Thorarensen, en fraskilt trebarnsmor. Forholdet vakte forargelse, for Jóhann var bare 19 år gammel, og hun hadde fylt 34.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn