Dagboka

Opprør

Jo Røed Skårderud
  • «Folkeopprøret mot klimahysteriet» har samlet nesten 150.000 nordmenn på Facebook. Klimaforkjempere har svart med «Folkeopprøret mot folkeopprøret mot klimahysteri» som samler nesten like mange. Det er mye vondt å si om «Folkeopprøret mot klimahysteriet». Gruppa brukes flittig til å spre falske nyheter om at klimaendringene ikke er menneskeskapt. Ytre høyre er godt representert og det er flust med drittslenging mot ulike deler av miljøbevegelsen. Men motmobiliseringen er så langt ikke noen moralsk seier for klimaforkjemperne. Motgruppa renner over av elitistisk nedrakking og utdriting. Det gjøres narr av meningsmotstanderne angivelig lave utdanningsnivå. De slås i hartkorn med ytre høyre og framstilles som klimafornektere, alle som en. nn Noen av klimahysteri-motstanderne er ekte klimafornektere, men langt fra alle. Kenneth Karijord, en tidligere oljearbeider som nå skriver masteroppgave om Kinas klimapolitikk, satte seg fore å finne ut hva folkeopprørerne mener med «klimahysteri.» Han fikk opprette en spørreundersøkelse i gruppa. 8 prosent svarer at klimaendringene ikke er menneskeskapt. Litt over 25 prosent mener klimapolitikk får for mye oppmerksomhet i mediene og blant politikerne. Det store flertallet, over 60 prosent, mener klimahysteri handler om at klimapolitikken får for stor effekt på enkeltmennesket. Den «rammer usosialt og legger for stor belastning på utsatte grupper i samfunnet», «oppleves som skjult beskatning» og «prioriteres over viktige samfunnsproblemer.» nn Undersøkelsen er uformell, men bør likevel være mat for tanken. Hvis sinnet mot klimapolitikken først og fremst handler om at den oppleves urettferdig, vinner man lite på å stemple folk som klimafornektende idioter.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Bly

Tromsø kommune, som sliter økonomisk og er på Robek-lista, har prøvd å vri seg unna, men Statsforvalteren har bestemt. Kommunen som grunneier er pålagt å rydde opp i blyforurenset grunn på den nå nedlagte skytebanen i Tromsdalen. Skytebanen ble stengt for et år siden, og planen for opprydding må være klar før 15. desember i år. Siden 1950-årene har skytebanen vært i aktiv bruk, og man antar at mange tonn bly nå ligger lagret i sedimentene. Problemet er at små bekker nå bringer forurenset vann med seg. Bly, som er et helseskadelig tungmetall, blir målt i et stort område, også rundt skytebanen. Kommunen ønsket først at Forsvaret skulle ta ansvaret, ettersom de benyttet banen for lenge siden.

Ole Magnus Rapp

Taletid

Stavanger Aftenblad har telt opp kor mange gongar representantane i bystyret i Stavanger har vore på talarstolen i år og har avdekka store forskjellar mellom politikarane. Kort oppsummert viser oppteljinga: I gjennomsnitt er 38 av 67 bystyremedlemmar på talarstolen i kvart møte, tre politikarar frå Raudt, MDG og Venstre har halde flest innlegg, mens elleve politikarar ikkje har halde innlegg i år. Statsvitar Svein Tuastad ved Universitetet i Stavanger tar til orde for å slanka bystyret. Bystyret i Stavanger er stort samanlikna med mange andre kommunar. Men er taletid eit godt mål for korleis bystyret bør dimensjonerast? Bystyresalen vitnar om representasjon. Om Ap i Stavanger helst sender den karismatiske gruppeleiaren på talarstolen, mens fem andre Ap-politikarar har blitt sittande i ro, så er vel ikkje det nødvendigvis eit problem? Det kan vel tenkast at dei fem «tause» politikarane har andre kvalitetar som ei bystyregruppe også bør ha? Forhåpentlegvis gir dei stille politikarane innspela sine i andre kanalar og fora. Å vera bystyrerepresentant handlar om meir enn å gi frå seg innlegg og replikkar i bystyresalen ein gang i månaden. Stavanger er nyleg slått saman med Finnøy og Rennesøy.

Anne Kari Hinna

Målrettet

Forslaget om aldersgrense på sosiale medier skal bli «mer målrettet», skrev regjeringen i en pressemelding i går. Det vil si at spill og meldingstjenester også kan rammes av 16-årsgrensa, ikke kun sosiale medier. Spørsmålet om hvordan aldersgrensa skal håndheves, forblir ubesvart. Eller, faktaboksen i pressemeldingen svarer kanskje på det: «Det skal være opp til tilbyderne å finne gode løsninger for aldersverifisering.» Med andre ord skal selskapene – som eier og tjener på plattformene regjeringen anser som såpass skadelige at det trengs lovendring – få ansvaret og tilliten til å håndheve forbudet. Aldersverifisering skal oppfylle personvernkrav, står det videre. Skal også det være opp til tilbyderne å finne gode løsninger for? I Australia, det første landet til å innføre aldersgrense, finnes det flere løsninger. Ved ID-verifisering skanner plattformene passet til brukerne for å verifisere alder.

Sol Simona Nag