Dagboka

Opprør

  • «Folkeopprøret mot klimahysteriet» har samlet nesten 150.000 nordmenn på Facebook. Klimaforkjempere har svart med «Folkeopprøret mot folkeopprøret mot klimahysteri» som samler nesten like mange. Det er mye vondt å si om «Folkeopprøret mot klimahysteriet». Gruppa brukes flittig til å spre falske nyheter om at klimaendringene ikke er menneskeskapt. Ytre høyre er godt representert og det er flust med drittslenging mot ulike deler av miljøbevegelsen. Men motmobiliseringen er så langt ikke noen moralsk seier for klimaforkjemperne. Motgruppa renner over av elitistisk nedrakking og utdriting. Det gjøres narr av meningsmotstanderne angivelig lave utdanningsnivå. De slås i hartkorn med ytre høyre og framstilles som klimafornektere, alle som en. nn Noen av klimahysteri-motstanderne er ekte klimafornektere, men langt fra alle. Kenneth Karijord, en tidligere oljearbeider som nå skriver masteroppgave om Kinas klimapolitikk, satte seg fore å finne ut hva folkeopprørerne mener med «klimahysteri.» Han fikk opprette en spørreundersøkelse i gruppa. 8 prosent svarer at klimaendringene ikke er menneskeskapt. Litt over 25 prosent mener klimapolitikk får for mye oppmerksomhet i mediene og blant politikerne. Det store flertallet, over 60 prosent, mener klimahysteri handler om at klimapolitikken får for stor effekt på enkeltmennesket. Den «rammer usosialt og legger for stor belastning på utsatte grupper i samfunnet», «oppleves som skjult beskatning» og «prioriteres over viktige samfunnsproblemer.» nn Undersøkelsen er uformell, men bør likevel være mat for tanken. Hvis sinnet mot klimapolitikken først og fremst handler om at den oppleves urettferdig, vinner man lite på å stemple folk som klimafornektende idioter.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Først

På vei sørover langs kysten i sitt lille enmotors privatfly visste ikke den britiske pensjonerte bonden at han skulle bli den første til å lande på nye Bodø lufthavn. Det skjedde denne uka, og landingen kom nesten tre år før flyplassen er ferdig. Siden ingen visste om det, ble det ingen festivitas rundt denne historiske førstelandingen. Til avisa Bodø Nu forteller flyger Richard Pearson at alt gikk etter planen, han hadde tett kontakt med kontrolltårnet. Men da han meldte fra at landingen var et faktum, kom det tørt fra flygelederen: «Vi ser deg ikke». Pearson hadde ikke fått med seg den største snakkisen i Bodø de siste ti årene. Dagens flyplass ligger for nært byen, og arbeidet med en helt ny lufthavn, startet i 2024.

Bibliotek

Var det noen gang slik at bibliotekarer var snurpete damer med stram hårknute i nakken og nådeløse blikk over lesebrillene ved brudd på drakoniske stillhet- og atferdsregler? Som med streng mine kunne inndra lånekortet og forvise deg for en uke eller fire? Som bibliotekar-barn tilbrakte jeg lørdager i barneavdelingen (mens mora mi hadde lørdagsvakt) med bunker av tegneserier (Alvefolket!), og jeg brukte Operasjon Dagsverk til å rydde i magasinet på Kløfta bibliotek. Det er noe eget med disse minnene sammenliknet med andre barndomsminner. Jeg husker bare ting jeg selv holdt på med (jeg tolker det som at det var lite sjenerende atferd fra andre), og minnene inneholder ingen elementer av lyd (som bør bety at det var stille rundt meg). Avisa Oslos omtale av situasjonen på Deichman i Bjørvika i Oslo, gir meg derfor følelsen av at sivilisasjonskollaps nærmer seg. Eventuelt at jeg raskere enn fryktet er i ferd med å bli gammel. Avisa skriver om 300 avviksmeldinger på to år. Og det er ikke knirkete gummisko mot linoleumsgulv eller prating på lesesalen.

Skolen

I dag legges de nye Pisa-resultatene fram. Jeg har ikke sett dem, men de er sikkert dårlige. Det er mye som ikke funker som det skal i norsk skole. For mange mistrives. For mange, særlig blant gutta, gjør det for dårlig i lesing og matte. Det er ingen grunn til å glemme alt det som funker fantastisk godt i norsk skole: Som naturfaglæreren til en av døtrene mine. Forrige uke kjørte han fem timer, tur-retur mellom Trondheim og Steinkjer på fritida.