Dagboka

Opprør

  • «Folkeopprøret mot klimahysteriet» har samlet nesten 150.000 nordmenn på Facebook. Klimaforkjempere har svart med «Folkeopprøret mot folkeopprøret mot klimahysteri» som samler nesten like mange. Det er mye vondt å si om «Folkeopprøret mot klimahysteriet». Gruppa brukes flittig til å spre falske nyheter om at klimaendringene ikke er menneskeskapt. Ytre høyre er godt representert og det er flust med drittslenging mot ulike deler av miljøbevegelsen. Men motmobiliseringen er så langt ikke noen moralsk seier for klimaforkjemperne. Motgruppa renner over av elitistisk nedrakking og utdriting. Det gjøres narr av meningsmotstanderne angivelig lave utdanningsnivå. De slås i hartkorn med ytre høyre og framstilles som klimafornektere, alle som en. nn Noen av klimahysteri-motstanderne er ekte klimafornektere, men langt fra alle. Kenneth Karijord, en tidligere oljearbeider som nå skriver masteroppgave om Kinas klimapolitikk, satte seg fore å finne ut hva folkeopprørerne mener med «klimahysteri.» Han fikk opprette en spørreundersøkelse i gruppa. 8 prosent svarer at klimaendringene ikke er menneskeskapt. Litt over 25 prosent mener klimapolitikk får for mye oppmerksomhet i mediene og blant politikerne. Det store flertallet, over 60 prosent, mener klimahysteri handler om at klimapolitikken får for stor effekt på enkeltmennesket. Den «rammer usosialt og legger for stor belastning på utsatte grupper i samfunnet», «oppleves som skjult beskatning» og «prioriteres over viktige samfunnsproblemer.» nn Undersøkelsen er uformell, men bør likevel være mat for tanken. Hvis sinnet mot klimapolitikken først og fremst handler om at den oppleves urettferdig, vinner man lite på å stemple folk som klimafornektende idioter.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Euro

Den europeiske sentralbanken har invitert unionens borgere til å stemme fram et nytt design for euroens seks pengesedler. For de som har glemt hvordan våre egne kontanter ser ut, er de prydet av motiver som torsk, vikingskip og oljeplattformer. Kan det bli bedre representasjon av landet, eller? Dagens eurosedler består av vinduer, dører og bruer som «symboliserer den europeiske ånd av åpenhet og samarbeid», sagt med sentralbankens egne ord. Men hva skal EU-borgerne forenes om på de nye sedlene? I en tid hvor høyrenasjonalismen vinner fram på kontinentet, er nok oppgaven å lage representative og samlende motiver utfordrende. Alternativene består av en rekke fuglearter (for de flyr jo fritt på tvers av landegrenser), eller portretter av Da Vinci, Beethoven, Marie Curie og andre ikoner som har «formet europeisk identitet i århundrer». Baksida dekoreres selvfølgelig med EUs administrasjonsbygninger, og det er vel det mest «europeiske» med de nye designene – byråkratiet. For jeg nekter å tro at fugler og historiske folk er kjernen i unionens identitet i dag. Internett har meldt seg på debatten, og er inne på noe, spør du meg.

Kongelig utleier

Studiestart er rett rundt hjørnet, og for dem som har søkt seg til Oslo venter kampen om plassene på hovedstadens utleiemarked. I august i fjor sto 16.000 studenter i boligkø. De siste 30 dagene er det lagt ut 25 prosent færre rom i kollektiv enn på samme tid i fjor. Altså er en fjerdedel av tilbudet borte. Og når man først har fått seg et rom, venter mugg, skjeggkre, vann fra taket, bolighaier og kjipe utleiere som kommer innom uanmeldt. Men i går dukket det opp to nye leieboliger på Finn, melder TV 2. Gjennom sitt enkeltpersonforetak, som jeg ikke visste at kongelige kunne ha, har kronprins Håkon hele tolv utleieboliger på Skaugum. Den ene leiligheten, med egen inngang, stue, kjøkken, soverom, gang, bad og garderoberom, leies ut for 11.500 kroner i måneden. Den andre ligger på 34.000 kroner.

90 år i år

Stavanger Aftenblad har intervjuet 90 år gamle Farouk Al-Kasim. Det er ingen hvemsomhelst i norsk historie. Han var en av de tre første oljefolka som ble ansatt i Industridepartementet i 1968. Seinere ble han ressursdirektør i det som ble hetende Oljedepartementet og som i dag heter Energidepartementet. Al-Kasim, som er født i Irak, møtte sin norske kone i London på 1950-tallet. Da han ble ferdig med geologiutdannelsen, dro familien til Irak. Der jobbet han i det statlige oljeselskapet.