Leder

Løftebrudd

  • Da Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus slo seg sammen i 2011, var det en forutsetning at den nye høgskolen skulle ha to studiesteder, et i Pilestredet i Oslo og et på Kjeller i Akershus. I intensjonsavtalen står det også at framtidig vekst skal skje ved begge studiestedene. Men det motsatte har skjedd, viser en gjennomgang i Forskerforum fra mars i fjor. Mens studiestedet i Oslo har fått flere hundre nye ansatte etter sammenslåingen, har Kjeller mistet 118 ansatte. Dessuten har doktorgradsprogrammene fått Oslo-adresse, og antall studenter har gått ned. Forskerforum konfronterte Curt Rice, rektor for de sammenslåtte institusjonene som i mellomtida har fått navnet Oslomet, med tallene. Han svarte da at «Vi ønsker at universitetet skal ha en bred og sterk faglig tilstedeværelse i kunnskapsmiljøet på Kjeller og regionen for øvrig».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Kringvern om norges­prisen

1. september spretter prisen på bensin og diesel opp. Da utløper kuttene i CO₂-avgift og vegbruksavgift, som Senterpartiet og de borgerlige partiene banket gjennom i mars. I fem måneder har ordningen skjermet folk og bedrifter mot sjokkeffekten av Israel og USAs ulovlige krig mot Iran. I budsjettavtalen ble de rødgrønne partiene enige om å møtes etter sommeren for å drøfte om ordningen skulle videreføres. Arbeiderpartiet har fra dag én vært mot kuttene, som ifølge finansminister Jens Stoltenberg kunne føre til inflasjon, rentehopp og brudd på EØS-avtalen.

Flertall for skattekutt

Formuesskatt var blant de aller viktigste sakene i fjorårets stortingsvalgkamp. Borgerlige aksjonsgrupper og podkastere hamret løs på skatten. Inntrykket som ble skapt, var at landets rikeste ble ribbet til skinnet av en skattekåt regjering. Etter hvert krakelerte dette bildet. Noen av de gråtkvalte historiene om skatteflådde bedriftseiere som ikke hadde råd til å betale skatten, viste seg ikke å holde stikk. Skatten er heller ingen alvorlig hemsko for norsk verdiskaping.

Følgefeil

Den store pensjonsreformen som ble påbegynt i 2005, hadde to hovedmål: Den skulle få flere til å stå lenger i jobb, og den skulle redusere statens utgifter til folketrygda, sammenliknet med det gamle systemet. Metoden var å innføre et system med mye sterkere sammenheng mellom hva man har tjent i løpet av yrkeslivet, og hva man får i pensjon, og å innføre kraftig avkorting for de som går av tidlig. Problemet er at begge mekanismene rammer skeivt. I mai kom Pensjonspolitisk arbeidsgruppe, sammensatt av staten og partene i arbeidslivet, med sin årlige rapport. De viser at pensjonsreformen i 2025 hadde medført samla innsparinger på 18,5 milliarder kroner. Staten har fått lavere utgifter, og pensjonistene har fått mindre. De som særlig får mindre, er de som har tjent minst og gått av tidlig.