Er yngre forfattere navlebeskuende? Makter de ikke å skrive om annet enn eget liv, og ikke engang å heve innholdet i dette livet opp til et litterært nivå? I Sverige diskuteres dette nå (igjen). I Göteborgs-Posten slakter kritiker Mikaela Blomqvist Johan Esperssons debutroman «Kungsbacka ultras» fordi hun mener den ikke har nok distanse til Esperssons eget liv. Espersson har visstnok i et intervju satt «likhetstecken» ved seg selv og romanens Johan, men er det da automatisk rettferdig å anklage ham for ikke å forvandle «sina minnesbilder genom litteraturen»? Hva betyr et likhetstegn når det settes mellom et menneskes levde liv og hens litteratur, uansett hvor mange berøringspunkter det er mellom de to?
Må det enhjørninger til for ikke å anklages for å skrive (for) nært virkeligheten?
Likhetstegn
