Er yngre forfattere navlebeskuende? Makter de ikke å skrive om annet enn eget liv, og ikke engang å heve innholdet i dette livet opp til et litterært nivå? I Sverige diskuteres dette nå (igjen). I Göteborgs-Posten slakter kritiker Mikaela Blomqvist Johan Esperssons debutroman «Kungsbacka ultras» fordi hun mener den ikke har nok distanse til Esperssons eget liv. Espersson har visstnok i et intervju satt «likhetstecken» ved seg selv og romanens Johan, men er det da automatisk rettferdig å anklage ham for ikke å forvandle «sina minnesbilder genom litteraturen»? Hva betyr et likhetstegn når det settes mellom et menneskes levde liv og hens litteratur, uansett hvor mange berøringspunkter det er mellom de to?