Sverige nå

I skyggen av betongen

Å leve og dø i Rinkeby: Rap og gatevirkelighet overlapper i blodflekkete gråsoner i den tragiske sagaen om Yasin Byn.

MED HELE BYN I RYGGEN: Tilsynelatende, i alle fall, der rapperen Yasin poserte med sine brødre (angivelig fra gjengen Shottaz) foran tunnelbanan i Rinkeby, i den fortsatt ferske videoen til låta «DSGIS (Det som göms i snö)». FOTO: SKJERMDUMP FRA YOUTUBE MED HELE BYN I RYGGEN: Tilsynelatende, i alle fall, der rapperen Yasin poserte med sine brødre (angivelig fra gjengen Shottaz) foran tunnelbanan i Rinkeby, i den fortsatt ferske videoen til låta «DSGIS (Det som göms i snö)». FOTO: SKJERMDUMP FRA YOUTUBE

Det er frost på bakken og røde rander med blod, ned fra døra på et sølvfarget bilkarosseri, i det morbide utsnittet Aftonbladets fotograf fanger opp i bildet som publiseres nyttårsaften, når de melder at en ung mann på bare tjue år har blitt skutt i hodet og drept i en bil i Rinkeby natten som var. Og at fem menn har blitt pågrepet i løpet av samme natt. Blant dem en kjent svensk rapper, på det tidspunktet fortsatt ikke identifisert med navn. Nok en overskrift, nok et navnløst nummer i statistikken – både offer og gjerningsmann.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Album

Kastet ut i verden

Ingen musikkstykker er isolert fra sin historie.

Kommentar

Karpes farvel

Karpe legger opp. Om to år. Og i anledning annonseringen av at de gir seg – om to år – har de gitt ut det sju-delte farvelverket «Overtime/Overkill». Det vil si: De har foreløpig gitt ut fire av de sju delene av «Overtime/Overkill»: volum 1, 2, 3 og 7. Volum 4, 5 og 6 slippes underveis i avskjedsturneen deres, som begynner til høsten – etter at de har laget tivoli (eller hva planen er) på Ekebergsletta med «Karpe World» i juli. Personlig, og jeg tipper Chirag er enig, skulle jeg gjerne hørt et siste skikkelig album fra duoen. Fordi albumformatet er overlegent og fordi det er på overtid at Raggen (41) og Magdi (41) mekker sin «Thriller» eller «Rumours», en plate stappa med bangers, smarte og fengende låter med en drivende god beat, førti minutters spilletid og potensial for allemannseie.

Kommentar

Speku­lanter, nei takk!

Hedgefond-forvalteren Bill Ackman la i forrige måned inn et uforpliktende bud for å kjøpe verdens største plateselskap: Universal Music Group (UMG). Ackman er ingen hvem som helst i USAs finansverden: Han er en profilert risikotaker kjent for gigantsmeller og kjempegevinster. Selv anser han seg som en ryddegutt, som ofte blinker seg ut selskaper der forbedringspotensialet er stort, men aksjekursen lider. Han er en «aktivistisk eier» som tvinger frem den effektiviteten han mener styret er for svake til å gjennomføre. Nå vil han ha mer kontroll over en av musikkbransjens giganter. Ackman eier allerede en andel på 4,5 prosent i UMG. Går avtalen gjennom, akter han å fusjonere selskapet med ett av sine skallselskap, for å sikre rask notering på New York-børsen. UMG er i dag verdsatt til cirka 38 milliarder dollar – Ackmans takeover-forslag er på hele 64 milliarder dollar.