Vi var kommet tilslutten av november, Oslo var for lengst blitt en kald og gold versjon av seg selv, alle jeg kjente hadde enten influensa, omgangssjuka, streptokokker i halsen eller alt på en gang. Det var i det hele tatt lett å se mørkt på tilværelsen. I slike stunder er det bare én ting som hjelper om man vil unngå å ende opp som en selvmedlidende dott: perspektiv.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
