Michael Kiwanuka
Kiwanuka
Polydor/Universal Music
Når en artist gir ut sitt selvtitulerte album et stykke ut i karrieren, og ikke som debut, er det som regel et klart tegn på at det handler om å finne seg sjæl. Å (re)definere hvem man er, som artist, som menneske eller begge deler. Og «Kiwanuka» er da også det tredje albumet til Michael med samme navn, som har gitt ut musikk helt siden begynnelsen av dette tiåret. I utgangspunktet som en stillferdig, intim gitarist/låtskriver trygt plassert i Jools Holland-segmentet av rootsy indie/folk. Årrntli’ mussikk, som det heter her til lands, hvor Kiwanuka for øvrig hadde opparbeidet seg en solid fanbase i god tid før 2016-oppturen «Love & Hate», med en rekke bejublede liveopptredener helt tilbake til oppvarmingsjobben på Adeles 2011-turné.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
