Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Album

Sjelekvaler

Michael avlærer rock: Kiwanuka sikter mot soulfullhet på tredje album.

GITARHELT: Michael Kiwanuka myser lengselsfullt tilbake mot seksti/syttitallet og foregangsfigurer som Jimi Hendrix og Bill Withers som svart sanger/låtskriver med gitaren i henda, men forsøker samtidig i økende grad å lage musikk som reflekterer samtiden og samfunnet rundt seg. FOTO: OLIVIA ROSE

Michael Kiwanuka

Kiwanuka

Polydor/Universal Music

Når en artist gir ut sitt selvtitulerte album et stykke ut i karrieren, og ikke som debut, er det som regel et klart tegn på at det handler om å finne seg sjæl. Å (re)definere hvem man er, som artist, som menneske eller begge deler. Og «Kiwanuka» er da også det tredje albumet til Michael med samme navn, som har gitt ut musikk helt siden begynnelsen av dette tiåret. I utgangspunktet som en stillferdig, intim gitarist/låtskriver trygt plassert i Jools Holland-segmentet av rootsy indie/folk. Årrntli’ mussikk, som det heter her til lands, hvor Kiwanuka for øvrig hadde opparbeidet seg en solid fanbase i god tid før 2016-oppturen «Love & Hate», med en rekke bejublede liveopptredener helt tilbake til oppvarmingsjobben på Adeles 2011-turné.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen