Leder

Trump sliter

Bjørgulv Braanen
  • Demokratene har for første gang på over 20 år vunnet full kontroll i delstatsforsamlingen i Virginia. I nabostaten Kentucky kan de få guvernøren. Demokratenes kandidat Andy Beshear oppnådde 49,2 prosent, mens republikanernes Matt Bevin fikk 48,8 prosent. Bare 5000 stemmer skilte dem. Det er likevel et stort nederlag for Donald Trump, som slo Hillary Clinton med hele 30 prosentpoeng i Kentucky ved presidentvalget for tre år siden. Trump vil slite med å gjenta bedriften fra 2016, da han vant med knappest mulig margin. Hans velgerkoalisjon er i ferd med å gå i oppløsning. Avgjørende for seieren for fire år siden var velgere på landsbygda og arbeidere i rustbeltet, som stemte på Obama i 2012, men som valgte Trump i 2016. Det er spesielt kvinner i disse velgergruppene som nå forlater Trump. Det viser undersøkelser valgforskeren Stanley Greenberg har gjort i de avgjørende svingstatene. Oppslutningen blant mannlige arbeiderklassevelgere er heller ikke like sterk som før, og moderate republikanere vender ham ryggen. Trump har fremdeles sterk støtte blant kjernevelgerne – evangelisk kristne, konservative Tea Party-folk og troende katolikker – men han trenger en breiere velgerkoalisjon for å vinne en ny fireårsperiode.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Angriper sykehus

«De humanitære prinsippene ser ikke ut til å gjelde lenger. Så vi må kjempe for dem på nytt.» Det sier Morten Rostrup, som var med å starte den norske avdelingen av Leger Uten Grenser i 1996, til Aftenposten. Da han begynte å jobbe for organisasjonen, var sykehus det tryggeste stedet du kunne oppholde deg i en krigssone. Det har endret seg. Både på Gaza og i Ukraina har helsevesenet blitt strategiske angrepsmål. Ifølge Rostrup rettes angrep mot helsepersonell og sykehus for å presse folk ut av områder, sånn at de skal bli lettere å okkupere.

Mari Skurdal

Politisk teater

«Wir schaffen das!» – «Dette klarer vi!» Slik lød Angela Merkels respons på flyktningkrisa i 2015, da nærmere én million mennesker krysset Middelhavet fra Nord-Afrika og Midtøsten. Elleve år seinere er det ikke mye igjen av den europeiske stå-på-viljen. Dét ble tydelig da rundt 60.000 afrikanske migranter før helga kom svømmende inn i den spanske enklaven Ceuta. I stedet for å stramme opp Marokko, som etter alt å dømme har tilrettelagt for folkevandringen, valgte Europas ledere å rotte seg sammen mot Spania og landets liberale innvandringspolitikk. I et åpent brev undertegnet av 22 regjeringssjefer i EU blir kaoset i Ceuta satt i sammenheng med Spanias planer om å gi amnesti til papirløse innvandrere. Bildene fra Ceuta var dramatiske, men realiteten er at spanske myndigheter relativt raskt fikk kontroll på situasjonen. Allerede fredag ettermiddag meldte regjeringen at 48.000 av migrantene hadde returnert til Marokko.

Bendik Wold

Uholdbart

Den israelske avisa Haaretz rapporterer om utbredt palestinsk frykt og fortvilelse etter de siste ukers voldelige sammenstøt på den okkuperte Vestbredden. Israels forsvarsminister har beordret hæren til å ta kontroll over nok en flyktningleir i området, samtidig som de daglige angrepene fra bosettere fortsetter. Da den israelske hæren gikk inn i tre leire i området i januar, jevnet de hus med jorda og ødela infrastruktur. Titusener ble hjemløse. En beboer i en leir sier til Haaretz at de ikke aner hvor de skal huse palestinerne som nå mister hjemmene sine. En annen fortviler fordi verdenssamfunnet ikke følger opp sine fordømmelser, slik at israelske myndigheter ser at de slipper unna med å ta over stadig mer av Vestbredden. Sannheten er dessverre at det også skorter på fordømmelser, med unntak av de faste menneskerettsorganisasjonene og en enslig uttalelse fra Canada.

Mari Skurdal