Leder

Trump sliter

Bjørgulv Braanen
  • Demokratene har for første gang på over 20 år vunnet full kontroll i delstatsforsamlingen i Virginia. I nabostaten Kentucky kan de få guvernøren. Demokratenes kandidat Andy Beshear oppnådde 49,2 prosent, mens republikanernes Matt Bevin fikk 48,8 prosent. Bare 5000 stemmer skilte dem. Det er likevel et stort nederlag for Donald Trump, som slo Hillary Clinton med hele 30 prosentpoeng i Kentucky ved presidentvalget for tre år siden. Trump vil slite med å gjenta bedriften fra 2016, da han vant med knappest mulig margin. Hans velgerkoalisjon er i ferd med å gå i oppløsning. Avgjørende for seieren for fire år siden var velgere på landsbygda og arbeidere i rustbeltet, som stemte på Obama i 2012, men som valgte Trump i 2016. Det er spesielt kvinner i disse velgergruppene som nå forlater Trump. Det viser undersøkelser valgforskeren Stanley Greenberg har gjort i de avgjørende svingstatene. Oppslutningen blant mannlige arbeiderklassevelgere er heller ikke like sterk som før, og moderate republikanere vender ham ryggen. Trump har fremdeles sterk støtte blant kjernevelgerne – evangelisk kristne, konservative Tea Party-folk og troende katolikker – men han trenger en breiere velgerkoalisjon for å vinne en ny fireårsperiode.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Nytt, norsk Klondyke

Vår tids fossespekulanter er allerede godt i gang med å sikre seg areal og kraft over det ganske land. I den norske kraftkøen står det i dag 120 datasentre, som har bedt om til sammen halvparten så mye kraft som Norge bruker årlig. I likhet med fossehandelen på slutten av 1800-tallet er det også i dag i hovedsak utenlandske firmaer som ser sitt snitt til å tjene gode penger på manglende regulering i Norge. Tilgangen på kulde, arealer og strøm har gjort Norge svært attraktivt for datalagringsbransjen. Hastigheten intensiveres av kappløpet om utvikling av kunstig intelligens. Da norske fossefall ble kjøpt opp i stor stil fram mot 1906, solgte grunneiere til småpenger sammenliknet med inntjeningsmulighetene til den nye vannkrafta.

Mari Skurdal

Kunsten å si ja

Onsdag legger finansminister Jens Stoltenberg fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Helt siden han overtok nøklene til Finansdepartementet i fjor, har Stoltenberg strødd om seg med formaninger om forsiktig offentlig pengebruk. I et intervju med Aftenposten trekker han fram inflasjon, økte renter og stor fallhøyde i aksjemarkedene som de mest akutte grunnene til å stramme inn i år. «Hva den neste krisen blir, eller når den kommer, vet vi ikke, men det er åpenbart godt å ha en buffer. Derfor holder vi litt igjen,» sier Stoltenberg. Signalene gir lite håp om nye velferdssatsinger eller spennende politiske eksperimenter i ukas budsjett. Blant embetsfolk i Finansdepartementet finnes et uoffisielt motto som brukes mot lobbyister og overambisiøse politikere: «Si nei før du sier hei».

Lars Vegstein

Det sitter i kulturen

For første gang ligger Norge under OECD-gjennomsnittet i både lesing, matematikk og naturfag i Pisa-undersøkelsen. Rundt en tredel av elevene presterer på de laveste mestringsnivåene. Estland har derimot overtatt som en skolepolitisk suksesshistorie etter Finland, som nå gjør det dårligere. Estland ligger på toppen i Europa i naturfag og matte og er nest best i lesing etter Irland, selv om leseevnen til estiske elever også har en fallende tendens. Når noen land lykkes, er det lett å lete etter ting de gjør, som vi kan kopiere. Men å hente konkrete ting direkte fra et land til et annet i den tro at det skal gjøre underverker, er en komplisert affære. Det sies for eksempel at stor lærerautonomi er oppskriften på den estiske suksessen, men da underslås det gjerne at det nasjonale rammeverket også er sterkt.

Bjørgulv Braanen