DebattUllevål sykehus

Hvem taper mest i Oslos sykehusvalg?

SNU, RAYMOND! Aps Raymond Johansen får en vanskelig jobb når han skal forsvare en nedprioritering av Groruddalens innbyggere i tospann med Høyre, skriver forfatteren. FOTO: SIV DOLMEN Siv DolmenSNU, RAYMOND! Aps Raymond Johansen får en vanskelig jobb når han skal forsvare en nedprioritering av Groruddalens innbyggere i tospann med Høyre, skriver forfatteren. FOTO: SIV DOLMEN Siv Dolmen

I Klassekampen 2. september skriver økonomi- og finansdirektøren i Helse Sør-Øst at nytt sykehus er helt nødvendig. Det er riktig. I Oslo er deler av sykehusene gamle og trange, og på Akershus universitetssykehus er byggene overfylte. Direktørene avviser forslaget om nybygg på Ullevål, og hevder at en slik løsning ikke er bærekraftig. Det er ikke riktig – skissen til parksykehuset viser lavere investeringskostnader og høyere gevinster, basert på Helse Sør-Øst sine egne gevinstberegninger. Direktørene hevder at Gaustad-Aker løsningen samler funksjoner og gir pasienter en dør inn. Det er heller ikke riktig. En rekke funksjoner blir splittet når Ullevål skal deles opp. Og i løsningen vil de fleste pasientene komme til nye Aker, mens de spesialiserte funksjonene skal ligge på Gaustad. Det gir flere pasienter to dører de skal gjennom i løpet av et behandlingsforløp.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Eu

Grunn motstand

«Både jeg og Frp har vært imot EU-medlemskap i alle år», påstår Frps stortingsrepresentant Erlend Wiborg i Klassekampen onsdag. Det er langt fra sannheten: Realiteten er at Frp har vært både for EU og økt avgivelse av suverenitet til EU-organer. Frp var for norsk EU-medlemskap fram mot folkeavstemningen i 1994. I en partilederdebatt samme år sa Carl I. Hagen at medlemskap i EU var det eneste alternativet som kunne sørge for samarbeid mellom uavhengige land. Det tok mange år før Frp snudde. Selv om partiet i flere år valgte å ikke ha noe klart standpunkt, ble vedtaket deres i 2016 om å si nei til EU-medlemskap presentert som en nyhet.

India

Rettens hukommelse

Jørg Arne Jørgensens kronikk den 23. juli om Indias politikk når det kommer til «det tredje kjønn», kommenterer ikke bare en aktuell lovdebatt. Den reiser også et videre spørsmål: Hva møter retten når den regulerer et samfunn? Retten virker aldri i et historisk tomrom. Den møter ikke bare enkeltmennesker og individuelle rettigheter, men ordninger som gjennom generasjoner har regulert autoritet, tilhørighet og sosialt liv. Skal vi forstå dagens indiske lovgivning om transpersoner, må vi derfor spørre både hvilke rettigheter loven anerkjenner og hvilke institusjoner den berører. Hijra-samfunnene er et eksempel på slike historiske institusjoner. De var ikke bare sosiale fellesskap, men organiserte ordninger med egne former for autoritet, etterfølgelse og intern regulering.

Russland

Vi må hegne om historien

Viser til artikkelen 24. juli «Vil endre navn på festival som hyller russehandel». Det er ordfører Tor-Erik Labahå som vil endre navnet. Promorfestivalen i Vardø har blitt arrangert årlig siden 1991, som et resultat av en vennskapsavtale mellom Vardø kommune og den russiske byen Arkhangelsk. Avtalen innebar at man skulle ha nær kontakt og samarbeide når det gjaldt blant annet idrett, kultur og næringsliv. «Et slikt vennskap eksisterer ikke lenger», mener ordfører i Vardø Tor-Erik Labahå. Leder for Varanger museum, som har avdelinger i Vardø, Vadsø og Sør-Varanger, Inger Lene Nyttingnes uttaler: «Det er en sterk identitet knyttet til promorhandelen her.» For meg høres det veldig bra ut å minnes hvordan kystfolket på begge sider av grensen utvekslet varer tilbake til 1700-tallet.