Da jeg for noen år siden fikk ideen om å skrive en bok om folk som gikk på trygd, støtte jeg på et lite problem: Jeg kjente ingen som var trygda. Det var i alle fall det jeg trodde. For da jeg presenterte problemet mitt for en gammel kompis, spurte han umiddelbart:
Hvorfor er det enklere for meg å akseptere at mamma har hatt dødbringende kreft enn at hun mottar støtte fra Nav?
Min mor, trygdebeistet
