Woodstock 50

Tilbake til hagen

50 år etter: Tom Skjeklesæther om Woodstock, Woodstock-filmen og ringvirkningene i kjølvannet av denne ur-festivalen.

GYLNE TIDER: I halvfiretida på lørdagen spilte John Sebastian. Han var egentlig ikke del av line-upen, men befant seg i publikum og ble hanket inn av arrangørene som ventet på andre bekreftede artister. FOTO: HENRY DILTZ/CORBIS/GETTY IMAGES Henry DiltzGYLNE TIDER: I halvfiretida på lørdagen spilte John Sebastian. Han var egentlig ikke del av line-upen, men befant seg i publikum og ble hanket inn av arrangørene som ventet på andre bekreftede artister. FOTO: HENRY DILTZ/CORBIS/GETTY IMAGES Henry Diltz

By the time we got to Woodstock, we were half a million strong / And everywhere there was song and celebration / And I dreamed I saw the bombers riding shotgun in the sky and they were turning into butterflies above our nation.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Film

A broken Hallelujah

Den plagede kunstneren på det store lerretet.

Opera

Du store Verdi

«Don Carlo» i Operaen med suverene solister.

Kommentar

Rå lyd og moral­panikk

Link Wrays «Rumble» fra 1958, med den rå gitartonen, er fortsatt den eneste instrumentallåta som noen gang har blitt svartelista på amerikanske radiostasjoner. Ordet «rumble» var nemlig slang for slagsmål og gjengoppgjør. Likevel nådde den 16. plass på Billboard Hot 100 og 111. plass på R&B-lista. I 1950-tallets USA var Senatets «Juvenile Deliquency»-høringer et hett samtaleemne. De handlet om hva som «fordervet den amerikanske ungdommen» – og rock ’n’ roll ble beskrevet som en av katalysatorene for det moralske forfallet. Raseskillepolitikken, som fortsatt ble strikt håndhevet i sørstatene, lå som et bakteppe her.