Death is real. Og den samme døden har sivet inn i populærmusikkens sprekker med stadig tiltakende kraft de siste årene. Eller, sånn føles det herfra i hvert fall – med David Bowie og Leonard Cohens dødsplater fra 2016 som to ruvende eksempler på hvordan man kan ta farvel til livet på denne jorda, før man motvillig aksepterende skal møte sin skaper eller leve evig blant stjernene langt der ute.
Allerede abonnent? Logg inn
Geese er både et kontroversielt markedsføringsfenomen og «rockens redningsmenn».
I juni skreiv jeg en kommentar om Cmat, Olivia Rodrigo og det smale rommet kvinnelige popstjerners kropper fortsatt blir skvist inn i. Egentlig tok jeg også med Ariana Grande som eksempel – men så tok jeg henne ut igjen. Men denne uken kom nyheten om at Grande, midt i albumslipp, tar pause fra offentligheten. Grunnen? «Endless, ongoing public scrutiny». Grande er vant til å bli dissekert ned til den minste detalj: De siste tolv årene har hun vært en av klodens største popstjerner. Likevel har noe endret seg. Da hun slapp albumet «Eternal Sunshine» våren 2024, og deretter var å se på kino i «Wicked», var hun blitt tynn.
Gjennom en snart 50 år lang karriere har Robert Smith reist gjennom verdener via bokhylla.