OLE ANDRÉ LIE

Hver måned kårer Diktkammeret en månedens poet som blir intervjuet og trykket (se side 8) i Bokmagasinet. Lie ble vinner i juli.

– Gratulerer som månedens poet med diktet «Den gamle damen som ser med fjellenes vinduer». Vil du fortelle om dette diktets tilblivelse?

– Ideen kom en morgen jeg sto og kikket ut soveromsvinduet mitt. Jeg har utsikt utover hele Herøya industripark, som ligger omkranset av nydelig natur. Både sjø, fjell og skog «pakker inn» det enorme industriområdet. Vanligvis tenker man ikke over det, men ved nærmere ettersyn er det et bilde fullt av «triste» motsetninger, som lett kan trekkes ut av den lokale settingen, og overføres til den globale. «Den vakre gamle damen» som holder ut, til tross for hvordan vi «brutalt» tar oss til rette. Jeg tok med meg ideen ut på løpetur i skogen, og da jeg kom hjem var diktet nesten ferdigtenkt oppe i hodet.

– Juryen sammenlikner diktet ditt med ingen ringere enn Rolf Jacobsen, Hans Børli og Harald Sverdrup – er det en gjeng du kjenner deg hjemme hos?

– Det er selvfølgelig stort med sånne sammenlikninger. De er alle tre flotte diktere, som jeg kjenner godt til og har lest mye av. Børli vil jeg si er blant de poetene som inspirerer meg aller mest, sammen med blant andre Falkeid, Tranströmer og Diktkammerets «diktlærer» Helge Torvund.

– Hva inspirerer deg i diktningen?

– Den eksistensielle undringen og bevisstheten rundt det som skjer inni menneskene gjennom livet, driver meg nok mest. Samt relasjonene mellom mennesker, og de uendelige dypene som ligger inni oss. Ellers inspireres jeg av svært mye. Mennesker generelt, og naturen – som jeg er avhengig av. Jeg prøver bevisst å skrive mye forskjellig.

– Det er nærliggende å lese diktet ditt inn i en økokritisk sammenheng – hvilken funksjon eller posisjon tror du litteratur kan ha i møte med noe så stort som klimakrisen?

– Opplysning og økt kunnskap er alltid en viktig nøkkel – også for en så alvorlig og stor trussel som klimakrisen er – og litteratur kan absolutt være med på å skape både fokus, kunnskap, interesse og engasjement, og handling.

– Hvor lenge har du holdt på i Diktkammeret, og hva betyr det fellesskapet for deg?

– Diktkammeret betyr mye for meg. De siste åtte månedene har jeg vært aktiv daglig. Jeg hadde noen år der for cirka ti år siden. Så ble det mange år der jeg jobbet mye med «humor, manus og artikkelskriving» (utenom «vanlig jobb»). Da var jeg kun sporadisk innom. Da jeg sa fra meg alle andre «skrivejobber» i fjor, bestemte jeg meg for å «jobbe skikkelig» med poesien – som er en av mine to store lidenskaper (sammen med langdistanseløping). Nå er Diktkammeret en viktig del av hverdagen. En flott plass å dele egne dikt, samt lese andres. Så stor takk til alle medpoeter på Diktkammeret, samt diktlærer og administratorer, for at de gjør det til den flotte plassen det er.

SBF