Under pandemien begynte jeg med grønnsaksdyrking – sånn, da var det sagt. Jeg fikk seinvirkninger etter covid i 2020 og samtidig, som fra ingenting, våknet en nesten parodisk tidstypisk besettelse etter å putte ting i jorda. I et ikke spesielt solrikt hjørne av borettslagets bakgård dyrket jeg krokete reddik, gulrøtter og sneglespiste salatblader – det var måneder med langsomt, puslete arbeid som til sammen ga mat nok til et fåtall mellommåltider, inntatt med hellig andakt og hjernetåke.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
