LP-klassiker

Samlende effekt

PARIS 1986: Ti år tidligere hadde Robert Smith dannet The Cure sammen med Michael Dempsey og Lol Tolhurst. Her er han sammen med bassist og tydeligvis stylist Simon Gallup. FOTO: GYSEMBERGH BENOIT/PARIS MATCH/GETTY IMAGES GYSEMBERGH BenoitPARIS 1986: Ti år tidligere hadde Robert Smith dannet The Cure sammen med Michael Dempsey og Lol Tolhurst. Her er han sammen med bassist og tydeligvis stylist Simon Gallup. FOTO: GYSEMBERGH BENOIT/PARIS MATCH/GETTY IMAGES GYSEMBERGH Benoit

Rockens stammekultur peaket på slutten av 1970-tallet. Slik konkluderer Suede-frontmann Brett Anderson når han i sine memoarer «Coal Black Mornings» (2018) minnes en oppvekst der skolegården var delt inn etter musikksmak og visuell framtoning. «[P]unks spiking up their hair, the headbangers growing theirs, the mods in their Parkas and differently tied ties, and the Rude boys with shorn hair and a carpet of Two Tone badges across their regulation, maroon school jumpers.» Identifikasjonen med band og undersjangre, og den tilhørende rivaliseringen, virker smått absurd i dagens musikkhverdag der det meste er lov å like. Men dengang og utover 80-tallet var dette blodig alvor, akkurat da The Cure var på vei opp og ut av hjembyen Crawley, midt mellom London og Brighton.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Album

Dundrer løs

Jo da, punkbølgen kom til Norge likevel.

Kommentar

Utypisk svensk

For første gang på gudene vet hvor lenge toppes de norske hitlistene av en sang som mer enn noe annet er vakker. Uld – eller ULD, som Une, Lucia og Dagny sikkert foretrekker at vi skriver bandnavnet – har med «Håper at du ser meg nå» plassert seg selv i det krysset (ved Ullevålsveien?) der sår lengsel møter ensomhet, kjærlighetssorg og hekt. Over Lucia Andreadatter Utnems piano og Dagny Braanen Lindgrens trekkspill lytter vokalist Une Lorentze Onarheim etter kjente skritt, og lar skjorta henge på stolen som du bare er ute litt. «Håper at du ser meg nå» hører hjemme i en eller annen sangbok, og er en sånn låt som foreldre på sikt kan ende opp med å synge for barna sine. Hvilket bringer oss over til Sverige. De svenske hitlistene er nemlig ganske annerledes enn de norske. I Spotifys hjemland pusher de nå grensene for hvor mye rart som skal få lov til å dominere Sverigetopplistan før den må legges død og begravet. Som vi har nevnt her i Musikkmagasinet tidligere, er den største utfordringen for en dynamisk svensk hitliste sovesangene til Humlan Djojj, en gullig humle skapt av Staffan Götestam, der sangene er sunget av dattera Josefine. Åpenbart har svenske foreldre sluttet å synge nattasanger til barna sine, og trykker play på Spotify istedenfor.

Album

Midt i krigens sorg

Stavanger symfoniorkester gir klang til krigsåret 1943.