Leder

Krigshissing

Mari Skurdal
  • Amerikanske Lawrence Wilkerson var i 2003 stabssjef for USAs utenriksminister Colin Powell. Han var med på å sette sammen etterretningsmaterialet Powell presenterte for FN for å få organisasjonens godkjentstempel på et militært angrep på Irak. Powells hovedpoeng var at Saddam Hussein hadde masseødeleggelsesvåpen og forbindelser til al-Qa’ida. Seinere har det vist seg at foredraget var basert på reine fabrikkeringer. Wilkerson har de siste årene blitt en markant kritiker av USAs manipulative krigshissing, som nå er aktualisert i konflikten med Iran. Da Klassekampen intervjuet Wilkerson for fire uker siden, sammenliknet han situasjonen i dag med opptakten til Irak-krigen: «Det er veldig likt. Det er politisert etterretning, en overdrevet trussel, krigersk retorikk, uberettigede provokasjoner fra USA og regelrette løgner om iransk finansiering av terror.» Wilkerson sa også at han fryktet at USA ville bruke en hendelse i regionen som grunn til å starte bombing, og at det kunne ende ute av kontroll og forhindre alt diplomati. Siden vi snakket med Wilkerson, har USAs krigsretorikk blitt skrudd opp flere hakk, og amerikanske fly har vært på vingene på vei mot Iran før president Donald Trump i siste minutt beordret dem til å snu.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Det sitter i kulturen

For første gang ligger Norge under OECD-gjennomsnittet i både lesing, matematikk og naturfag i Pisa-undersøkelsen. Rundt en tredel av elevene presterer på de laveste mestringsnivåene. Estland har derimot overtatt som en skolepolitisk suksesshistorie etter Finland, som nå gjør det dårligere. Estland ligger på toppen i Europa i naturfag og matte og er nest best i lesing etter Irland, selv om leseevnen til estiske elever også har en fallende tendens. Når noen land lykkes, er det lett å lete etter ting de gjør, som vi kan kopiere. Men å hente konkrete ting direkte fra et land til et annet i den tro at det skal gjøre underverker, er en komplisert affære. Det sies for eksempel at stor lærerautonomi er oppskriften på den estiske suksessen, men da underslås det gjerne at det nasjonale rammeverket også er sterkt.

Bjørgulv Braanen

Hamskiftet

Tidligere utenriks- og bistandsministre har denne uka vært innkalt til Stortingets kontrollkomité til høring om utenrikstjenesten i kjølvannet av Epstein-avsløringene. Ingen av ministrene, enten de kom fra Ap, KrF, SV eller Høyre, har hatt interesse av å si noe kritisk om kulturen. Det ville også ha rammet dem selv. Flere av dem har også gått ut og inn av verv i stiftelser som har fått støtte over bistandsbudsjettet. Epstein-filene og andre avsløringer har satt søkelyset på Terje Rød-Larsens sentrale rolle i det internasjonale freds­jetsettet, samtidig som det er blottlagt hvordan enkelte norske politikere har latt seg involvere i smøringskulturen. Viktigere er likevel avdekkingen av hvordan hele det norske freds- og konfliktbidraget endret fullstendig karakter etter Oslo-avtalen i 1993 og 1995. Daværende statssekretær Jan Egeland har vært kritisk til at man forlot tradisjonen med å bruke norske forskningsmiljøer og frivillige organisasjoner, for i stedet å satse massivt på amerikanske og internasjonale tenketanker og stiftelser.

Bjørgulv Braanen

Sleper beina etter seg

Myndighetene har gjentatte ganger forsvart datasenterutbyggingen med økende behov for datakraft i Norge. I regjeringens datasenterstrategi heter det at sentrene skal bidra til styrke den norske beredskapen. Men det er overhodet ikke det som skjer. En ny rapport fra det regjeringsoppnevnte Teknologirådet, som gir råd til Stortinget og øvrige myndigheter, viser at 90 prosent av datasenterkapasiteten er utenlandsk eid. Strømmen som brukes av et datasenter i Norge, kan være fullt ut disponert av en utenlandsk kunde og dermed være utilgjengelig for norske behov i en krise. Leder for Teknologirådet Sverre Gotaas sier til NRK at problemet med dagens tildelingssystem er at det ikke skiller mellom hvem som får bygge. «Her stilles alle likt i nettkøen, enten det er Google, Tiktok eller et datasenter som er helt sentralt for helsedata», sier Gotaas.

Bjørgulv Braanen