DebattWays of seeing

Om kunstens frihet

Sonja Krohn (billedkunstner)

Det fins ingen absolutt frihet! Du har ikke frihet til å skade andre, der stanser friheten. Rasismens idé, om at noen er undermennesker og derfor kan skades, må bekjempes. Derfor har vi en paragraf i Norge som skal forby rasistiske ytringer. Men i vår liberalistiske tid dyrkes ideen om absolutt frihet, og ytringsfriheten trumfer rasismeparagrafen, som nærmest har mistet sin funksjon. Gamle ideer om kunsten som absolutt fri og hevet over virkeligheten hylles nå igjen med begeistring. Mens det ikke finnes noen absolutt frihet, heller ikke på kunstens område. Kunsten er ikke per definisjon uskyldig, men brukes bevisst på begge sider som et virkningsfullt våpen i en politisk kamp. I dag er nettopp kunstneres boikott viktig i BDS-kampanjen mot staten Israel, som den også var i kampen mot apartheid i Sør-Afrika. Den politiske kampen mot rasismen i alle dens avarter må fortsette – og vil fortsette – også på kunstens område. Om «Ways of seeing» vil bekjempe rasisme, står forestillingen på riktig side i denne kampen. Det er retten til å kritisere makten når den stiller seg på gal side, som må forsvares i dette tilfellet. Ikke kunstens absolutte frihet, for den finnes ikke.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Fosen-saken

Vi frykter det verste

Takk til Mette Kongshem for innlegget i Klassekampen onsdag om planene for å bruke høyfjellsområdet Håmmålsfjellet-Sålåkinna i Nord-Østerdalen som vinterbeite for Fosen reinbeitedistrikt. Det er en sak som fortjener å bli kjent og diskutert. Jeg er part i saken siden min kone er fra området og nylig har arvet familiegården. Saken er altså at regjeringen og reinbeitedistriktene på Fosen etter Høyesteretts dom har kommet fram til en meklingsavtale der staten forplikter seg til å skaffe vinterbeite for reinen utenfor Fosen-området. Regjeringen har da landet på Håmmålsfjellet-Sålåkinna, uten hensyn til bygdebefolkningen der. Som Mette Kongshem så riktig påpeker, byr området på store kultur- og naturverdier som åpenbart blir truet av oppsetting av 100 kilometer sperregjerder. Den bestilte konsekvensutredningen er klar på at virkningen for jordbruket vil være til dels «sterkt negativ». Likevel tar den ikke på alvor bygdefolkets avhengighet av tilgangen på ulike ressurser.

Finn Olstad
Kunstig intelligens

Hilsen fra en huleboer

I Klassekampen 30. september leser jeg om Lars Fr. Svendsen og KI-generert tekst i den siste boka hans, og med en viss grad av forundring om Torbjørn Røe Isaksens bruk av KI, som visstnok skal ha resultert i 0 prosent forekomst. I vår slumset jeg til å trykke sjekk-for-KI-knappen på et debattinnlegg. 70 prosent KI i min tekst, sa den. Jeg er en gammel huleboer, og vet med sikkerhet at jeg ikke har brukt det. Men samme hvor original man er, er ord nødt til å komme i en viss rekkefølge.

Jon Øivind Bylund Ness
7. oktober

Svar til Rønsen

I sitt svar til meg 1. oktober, skriver Arild Rønsen: «Ingen har til nå bestridd det faktum at flesteparten av de rundt 1200 som ble drept 7. oktober var sivile». Det er nettopp fordi ­sionistenes narrativ om hva som skjedde 7. oktober har fått lov til å være enerådende i Norge, fordi altfor få aktivt har forsøkt å utfordre det. Ut fra Genèvekonvensjonens definisjon av en stridende, som en soldat i uniform med våpen, var rundt en tredel av de israelske drepte 7. oktober stridende.

Marielle Leraand