Leder

Vinnersak?

  • Alt synes å handle om sentrum og periferi i norsk politikk for øyeblikket. Sp har lenge profilert seg på kampen mot sentralisering og ligger jevnt høyt på alle målinger. KrF er også et parti med røtter i Distrikts-Norge og vant gjennom med flere punkter om distriktspolitikk på Granavolden. Venstre er derimot et vandrende kompromiss mellom by og land. De siste årene har byliberalerne tatt et fastere grep om partiet, men konflikten er på ingen måte død. De siste ukene har det nærmest vært et distriktsopprør i partiet. I helga valgte også Høyre å sette distriktspolitikken på dagsordenen. Parlamentarisk leder Trond Helleland kom på et sentralstyremøte med tungt skyts mot Trygve Slagsvold Vedum og Sps distriktspolitikk, der han mente sosialisme var en sentraliseringsideologi, noe som burde gjøre det umulig for Sp å samarbeide med Ap og SV. Hvor seriøst dette var som et forsøk på fravriste Sp stemmer i Utkant-Norge, vites ikke, men faktum er at Vedum nå også tar velgere fra Frp i distriktene. Selv i SV er distriktspolitikken et tema i striden om ny nestleder i partiet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

På tilliten løs

Fredag sa barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) at hun vil redegjøre i Stortinget om tiltak mot kriminelle aktører i barnevernet. Det er på høy tid. Allerede i mai fikk Barne- og familiedepartementet beskjed om at kriminelle aktører hadde etablert seg i flere barnevernsforetak på Østlandet. Funnet skriver seg fra en rapport laget av A-krimsenteret i Tønsberg, som sporer kriminelle koblinger til 16 ulike barnevernsforetak i Sør-Øst politidistrikt. I rapporten beskriver A-krimsenteret at eiere og daglige ledere som selv er involvert i kriminalitet, har ansatt andre kriminelle fra sitt nettverk. Dermed er det stor sannsynlighet for at offentlige velferdsmidler har havnet i kriminelle pengestrømmer og på den måten finansierer mer kriminalitet. Statsråden må nå svare på en rekke vanskelige spørsmål.

Appsyken

Pisa-resultatene viser at norske elever presterer stadig svakere i lesing og matematikk. Den politiske skyldfordelingen er alt i gang, men spør du oss, kan den godt fordeles ganske jevnt. Antakelig hadde elevenes prestasjoner vært bedre i dag dersom politikere av alle avskygninger hadde holdt seg unna skolen etter 1990-tallet. I stedet har skolen blitt hastig digitalisert, samtidig som konkret kunnskap er byttet ut med vage kompetansemål. Digitaliseringen slår ut på flere måter. Det ene er at elevene har mistet lærebøker og blitt pådyttet skjermer.

Frykten fikk styre

I dag er det 25 år siden selvmordsbombere fra det jihadistiske terrornettverket al-Qa’ida kapret fire amerikanske passasjerfly og styrte dem inn i World Trade Center i New York og Pentagon i Washington. Nesten 3000 mennesker ble drept i angrepene, som ble direktesendt til alle verdens skjermer. Angrepet var storslått i all sin forferdelighet, og det er knapt mulig å overdrive betydningen det har hatt på historiens gang. Den dagen tvillingtårnene falt, markerte slutten på en periode med relativ optimisme etter Berlinmurens fall. USAs respons sparket i gang en storstilt kampanje mot internasjonal terrorisme kalt «krigen mot terror». I den krigen var alt lov: utenomrettslige fengslinger, tortur, masseovervåking og militære angrep på hele land.