Leder

Vinnersak?

Bjørgulv Braanen
  • Alt synes å handle om sentrum og periferi i norsk politikk for øyeblikket. Sp har lenge profilert seg på kampen mot sentralisering og ligger jevnt høyt på alle målinger. KrF er også et parti med røtter i Distrikts-Norge og vant gjennom med flere punkter om distriktspolitikk på Granavolden. Venstre er derimot et vandrende kompromiss mellom by og land. De siste årene har byliberalerne tatt et fastere grep om partiet, men konflikten er på ingen måte død. De siste ukene har det nærmest vært et distriktsopprør i partiet. I helga valgte også Høyre å sette distriktspolitikken på dagsordenen. Parlamentarisk leder Trond Helleland kom på et sentralstyremøte med tungt skyts mot Trygve Slagsvold Vedum og Sps distriktspolitikk, der han mente sosialisme var en sentraliseringsideologi, noe som burde gjøre det umulig for Sp å samarbeide med Ap og SV. Hvor seriøst dette var som et forsøk på fravriste Sp stemmer i Utkant-Norge, vites ikke, men faktum er at Vedum nå også tar velgere fra Frp i distriktene. Selv i SV er distriktspolitikken et tema i striden om ny nestleder i partiet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Å spille outsider

Mens England kunne juble for en plass i VM-semifinalen natt til søndag, har Nigel Farage antakelig andre ting å tenke på. For det koker i britisk politikk, og denne gangen er det Farage som er i hardt vær. Reform UK-lederen granskes etter å ha mottatt en uregistrert gave fra en kryptomilliardær. Da han nylig trakk seg som parlamentsmedlem, utløste han samtidig et suppleringsvalg i Clacton – et valg han selv har framstilt som en mulighet til å reinvaske navnet sitt. Det ser imidlertidikke ut til å gå helt etter planen. Etter at de største partiene i Westminster valgte å ikke stille kandidater, har Count Binface – en komiker med en søppelbøtte på hodet – blitt den mest omtalte utfordreren. Valget Farage håpet skulle bli en demonstrasjon av egen styrke, har i stedet blitt politisk satire. Det mest oppsiktsvekkende er imidlertid Farages uttalelse om at han stiller til valg for å «utfordre etablissementet».

Katarina Poensgen

Frigjø­ringen frigjør ingen

Ved slutten av ukas Nato-toppmøte i Ankara fikk Jonas Gahr Støre en revolver i gave fra Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan. Den blir neppe avfyrt, men revolveren er ladet med tung symbolikk: Det altoverskyggende temaet er kravet om at medlemslandene må bruke mer penger på våpen. På 2010-tallet krevde Donald Trump at europeerne skulle bruke 2 prosent av BNP på forsvar. Så økte han kravet til 4 prosent, før det i fjor ble jekket opp til 5 prosent innen 2035. Fortsetter trenden, kan vi fort ende i samme opprustningsfart som i de mest intense fasene av den kalde krigen. Da kunne forsvarsbudsjettene ligge godt over 6 prosent av BNP. Norge er et av landene som nå sluser mest penger inn i forsvar, til forkleinelse for alle andre budsjettposter.

Lars Vegstein

Demo­kratisk stresstest

I et tv-intervju tirsdag kveld kunngjorde Marine Le Pen at hun stiller som kandidat til presidentvalget i Frankrike om ni måneder. Det skjer på tross av at hun kan måtte drive valgkamp med fotlenke. I mars 2025 ble nemlig Nasjonal Samling-leder Le Pen idømt fire års fengsel for å ha misbrukt EU-midler. Videre ble toppolitikeren fratatt retten til å stille til valg i fem år. Men i ankesaken denne uka ble straffen i så stor grad redusert at veien igjen er åpen for å kjempe om presidentembetet. Samtidig, over kanalen, granskes Reform UK-leder Nigel Farage for å ha mottatt pengegaver, og denne uka trakk han seg fra Underhuset.

Endre Ugelstad Aas