I kjølvannet av kunstneropprøret i 1974, der kunstnerne kjempet fram forhandlingsrett, stipender og garantiordninger, skjedde det noe i norsk kunstliv. Også kunsthåndverkerne hadde fått økt selvtillit og med det et behov for å anerkjennes som kunstnere. Det innebar ambisjoner om å kunne leve, mot alle odds, av sitt virke.
For 40 år siden innså noen kunsthåndverkere at dersom de skulle tjene penger, måtte de ta saken i egne hender: