Leder

Bære staur

Bjørgulv Braanen
  • Aps finanspolitiske talsperson, Rigmor Aasrud, sa tirsdag kveld at hun kjente igjen partiets egen politikk i flere punkter i budsjettavtalen mellom KrF, Venstre, Høyre og Frp. «Det ser ut som KrF har skjelet i retning av Aps alternative budsjett når de har forhandlet», sa Aasrud. KrF har altså stjålet venstresidas klær og fått statsminister Erna Solberg (H) med på kostymeskiftet – riktignok til illevarslende knurring fra Frp. Den største seieren for KrF i budsjettet er barnetrygden som for første gang på 22 år er økt. Her har Høyre og Ap i alle disse årene stått sammen om å uthule og svekke en velferdsytelse som både bidrar til sosial utjevning og flere barnefødsler. KrF har også fått gjennomslag for at Color Line ikke får flagge ut Kiel-ferjene, til stor applaus fra norsk fagbevegelse. Handelsfolk og deres ansatte kan juble over at 350-kronersgrensen for momsfri netthandel blir fjernet. Minstepensjonen og bostøtten for enslige pensjonister øker, det samme gjør barnetillegget for uføre. Subsidiering av kryptovalutaproduksjon som bitcoin forsvinner, og datasentrene må nå betale normal elavgift – et krav som tidligere er fremmet av blant andre SV.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Flertall for skattekutt

Formuesskatt var blant de aller viktigste sakene i fjorårets stortingsvalgkamp. Borgerlige aksjonsgrupper og podkastere hamret løs på skatten. Inntrykket som ble skapt, var at landets rikeste ble ribbet til skinnet av en skattekåt regjering. Etter hvert krakelerte dette bildet. Noen av de gråtkvalte historiene om skatteflådde bedriftseiere som ikke hadde råd til å betale skatten, viste seg ikke å holde stikk. Skatten er heller ingen alvorlig hemsko for norsk verdiskaping.

Bjørgulv Braanen

Følgefeil

Den store pensjonsreformen som ble påbegynt i 2005, hadde to hovedmål: Den skulle få flere til å stå lenger i jobb, og den skulle redusere statens utgifter til folketrygda, sammenliknet med det gamle systemet. Metoden var å innføre et system med mye sterkere sammenheng mellom hva man har tjent i løpet av yrkeslivet, og hva man får i pensjon, og å innføre kraftig avkorting for de som går av tidlig. Problemet er at begge mekanismene rammer skeivt. I mai kom Pensjonspolitisk arbeidsgruppe, sammensatt av staten og partene i arbeidslivet, med sin årlige rapport. De viser at pensjonsreformen i 2025 hadde medført samla innsparinger på 18,5 milliarder kroner. Staten har fått lavere utgifter, og pensjonistene har fått mindre. De som særlig får mindre, er de som har tjent minst og gått av tidlig.

Pål Hellesnes

Løser ikke problemet

Fredag presenterte statsminister Jonas Gahr Støre regjeringens plan for raskere utbygging av vindkraft og kraftlinjer i Norge. Utredninger har vist at det tar inntil 14 år å planlegge, behandle og bygge store kraftledninger, og målet er å halvere tida det tar å bygge ut kraftnettet. Hovedgrepet er å fjerne flere av de tallrike utredningskravene og byråkratiske flaskehalsene som gjør at utbygging tar så lang tid. Miljøutredninger skal forenkles, statsforvalteren mister innsigelsesretten i vindkraftsaker, og NVE får maks to år på seg til å behandle søknader. Regjeringen vil også at kraft skal trumfe naturhensyn oftere. Nye ledninger skal som hovedregel bygges som luftspenn, ikke under jord eller vann, og miljømyndighetene blir pålagt å prioritere energi høyere enn før. Lite i norsk politikk vekker sterkere følelser enn vindkraft.

Lars Vegstein