Leder

Bære staur

Bjørgulv Braanen
  • Aps finanspolitiske talsperson, Rigmor Aasrud, sa tirsdag kveld at hun kjente igjen partiets egen politikk i flere punkter i budsjettavtalen mellom KrF, Venstre, Høyre og Frp. «Det ser ut som KrF har skjelet i retning av Aps alternative budsjett når de har forhandlet», sa Aasrud. KrF har altså stjålet venstresidas klær og fått statsminister Erna Solberg (H) med på kostymeskiftet – riktignok til illevarslende knurring fra Frp. Den største seieren for KrF i budsjettet er barnetrygden som for første gang på 22 år er økt. Her har Høyre og Ap i alle disse årene stått sammen om å uthule og svekke en velferdsytelse som både bidrar til sosial utjevning og flere barnefødsler. KrF har også fått gjennomslag for at Color Line ikke får flagge ut Kiel-ferjene, til stor applaus fra norsk fagbevegelse. Handelsfolk og deres ansatte kan juble over at 350-kronersgrensen for momsfri netthandel blir fjernet. Minstepensjonen og bostøtten for enslige pensjonister øker, det samme gjør barnetillegget for uføre. Subsidiering av kryptovalutaproduksjon som bitcoin forsvinner, og datasentrene må nå betale normal elavgift – et krav som tidligere er fremmet av blant andre SV.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Slaget står i Ap

Gjedrem-utvalget, finansminister Jens Stoltenbergs bestillingsverk, foreslår å endre den etiske forvaltingen av Oljefondet. Etikkrådet skal ikke lenger kunne utestenge selskaper, det åpnes for økt hemmelighold, og fondet skal bli del av norsk alliansepolitikk. Dessuten ønsker utvalget at fondet kan investere i atomvåpen, i hvert fall i de atomvåpnene som produseres av Nato-land. Utvalgets forslag møter kritikk fra flere hold, men får støtte hos jerntriangelet i norsk presse: VG, Dagens Næringsliv og Aftenposten. VG mener forslagene utgjør «riktig vei for Oljefondet». Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B.

Mari Skurdal

Poli­ti­sering av fondet

I 2003 leverte et utvalg ledet av jussprofessor Hans Petter Graver et forslag til etiske retningslinjer for Oljefondet. Utvalget skriver dette om atomvåpen: «Norge har hatt en klar og entydig kjernevåpenpolitikk helt siden slutten av annen verdenskrig. Den såkalte basepolitikken har hatt forbud mot kjernevåpen på norsk territorium i fredstid som en grunnpilar. Gjennom tilslutning til ikke-spredningsavtalen og andre tilgrensende avtaler har Norge gått inn for atomnedrustning og ikke-spredning i de siste fem tiår. Det må legges til grunn at det er helt spesielle historiske årsaker til at atommaktene har kjernevåpen uten at dette er i strid med gjeldende folkerett. Norge har ikke kjernevåpen, ønsker ikke å ha kjernevåpen og går inn for ikke-spredning og nedrustning av kjernevåpen.

Mari Skurdal

Sprikende karakterer

Går det an å betale seg til bedre karakterer? Det spørsmålet har blitt stilt oftere i takt med at privatskoler dukker opp stadig flere steder i Norge. Ulikt offentlige skoler, må private skoler tiltrekke seg elever. De reklamerer med alternativ pedagogikk, populære linjer eller gode resultater. Derfor kan det være insentiver for skolene til å gi elever bedre karakterer enn de fortjener, fordi det kan bidra til større søknadsbunker. Dette gjelder særlig kommersielle skoler uten tung forankring i et pedagogisk alternativ, slik for eksempel steinerskolene har. En måte å sjekke om offentlige og private skoler setter karakterer ulikt på, er å sammenlikne standpunkt- og eksamenskarakterer for å se om det er systematiske forskjeller. Det er nettopp det forskere ved Universitetet i Oslo nå har gjort.

Mari Skurdal