Kronikk

Framtidens historie

Vi kan ikke la samtidens nytteforståelse være eneste premiss for historieundervisningen.

EGEN HISTORIE: Dybdelæring gjennom å la elever selv lete etter kilder for å knytte egen familiehistorie til den større historien har gitt gode erfaringer, skriver kronikkforfatterne. Her «Afskeden» (1858) av Knud Bergslien (etter Adolph Tidemand), som viser utvandring til Amerika. BILDE: WIKIMEDIA COMMONS EGEN HISTORIE: Dybdelæring gjennom å la elever selv lete etter kilder for å knytte egen familiehistorie til den større historien har gitt gode erfaringer, skriver kronikkforfatterne. Her «Afskeden» (1858) av Knud Bergslien (etter Adolph Tidemand), som viser utvandring til Amerika. BILDE: WIKIMEDIA COMMONS

Debatten om den historiske kunnskapens plass i norsk skole er i gang, og stilner nok ikke med det første. For hva er denne kunnskapen egentlig godt for – og er historie nyttig i møte med morgendagens utfordringer? Ja, selvsagt, mener vi i Den norske historiske forening (Hifo). Men vi er ikke imot alle endringer i historieundervisningen og skolens læreplaner av den grunn. Det Hifo imidlertid ser som den største faren i det pågående læreplanarbeidet er å gjøre samtiden til eneste premiss og målestokk for nytten av historisk kunnskap i skolen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Vestres forgjenger skulle snu opp ned på helse­foretaksmodellen, og nå varsler Ap reform. Men vil noen gi sykehusene pengene de trenger?

Helsinki-er­klæ­ringen fyller 50 år i dag. Vil prinsip­pene om felles sikkerhet få et comeback?

Nussirs kata­stro­fale plan om kobber­gruver i Finnmark har, tross alle miljø­hen­syn, fått tillatelse. Begrun­nelsen? Umulig å få tak i.