Kronikk

Ånden fra Helsinki

Helsinki-erklæringen fyller 50 år i dag. Vil prinsippene om felles sikkerhet få et comeback?

Einar Braathen (Artikkelforfatter i boka «Stopp våpenkappløpet!»)
GOD STEMNING: Forholdet mellom Vesten og Russland var klart bedre 1. august 1975 enn femti år senere. Her Gerald Ford, Leonid Bresjnev og Andrej Gromyko utenfor den sovjetiske ambassaden i Helsinki. FOTO: Vesa Klemetti, NTB / Lehtikuva / APGOD STEMNING: Forholdet mellom Vesten og Russland var klart bedre 1. august 1975 enn femti år senere. Her Gerald Ford, Leonid Bresjnev og Andrej Gromyko utenfor den sovjetiske ambassaden i Helsinki. FOTO: Vesa Klemetti, NTB / Lehtikuva / AP

I dag er det 50 år siden Helsinki-erklæringen ble undertegnet av alle statsoverhodene i Europa inkludert Sovjetunionen, USA og Canada. Det er all grunn til å feire dette jubileet. Erklæringen av 1975 innvarslet avspenning mellom til da sterkt opprustede blokker med uforsonlige ideologier. Bare 14 år seinere falt muren. Den kalde krigen ble avsluttet og nedrustning gjennomført. Kan ‘ånden fra Helsinki’ gi inspirasjon til å løse opp dagens fastlåste og høyspente situasjon mellom øst og vest?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kronikk

Svein Lund

Nussirs kata­stro­fale plan om kobber­gruver i Finnmark har, tross alle miljø­hen­syn, fått tillatelse. Begrun­nelsen? Umulig å få tak i.

Shoaib Sultan

B’Tselem etterlater ingen tvil i sin siste rapport: Israel begår et folkemord. Og Norge, sammen med verdens­sam­funnet, ser på.

Eirik Lindebjerg og 1 andre

Inter­na­sjonalt samarbeid settes på prøve 5. august i Genéve. Er det mulig å bli enige om noe som helst?