Leder

Hyklersk

Bjørgulv Braanen
  • «Dette betyr slutten for internettet slik vi kjenner det», tvitret Fredrick Federley, medlem av Europaparlamentet for det svenske Centerpartiet denne uka. Onsdag vedtok EU-parlamentet et direktiv om opphavsrett som skal sikre at opphavsmennene, eller «opphaverne» som det heter nå, skal få betalt når deres verker spres på Youtube, Google og Facebook. Opphavsrettsdirektivet er ikke bare en seier for musikere, forfattere, filmfolk og kunstnere, men også for forlag, plateselskaper og mediebedrifter. Forslaget fra Europaparlamentet har møtt sterk motstand, ikke minst fra teknologigigantene som tjener milliardbeløp på å utnytte andres åndsverk. Plate- og mediebransjen og musiker- og kunstnerorganisasjoner har, sammen med rettighetsorganisasjoner som Tono, kjempet innbitt for forslaget, mens Facebook og Google, som har som forretningsidé å tjene penger på andres innhold, har vært mot. Billboard forteller at Google, som står bak Youtube, brukte 300 millioner kroner bare i 2016 på lobbyvirksomhet overfor EU for å stoppe vedtaket. En kan regne med at beløpet og antallet lobbyister har økt betraktelig siden da.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Fest og frust­rasjon

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad hadde tirsdag en sympatisk kronikk i Dagens Næringsliv, hvor han minnet om at «fest og frustrasjon kan leve side om side». Det er som Charles Dickens skriver, nylig sitert av EU-presidenten: «Det var den beste av alle tider, det var den verste.» Vi kan sjelden lese et samfunns beskaffenhet ut av nasjonale snittberegninger; det er snarere avstanden som betyr noe. Som Bjørnstad påpeker, er medianinntekten i Norge rundt 660.000 kroner i året før skatt. Hvor tett på det tallet alle befinner seg, avgjør om vi har stor grad av likhet eller ulikhet – hvor sammenpresset lønnsstrukturen er, som det heter på fagspråket. At næringslivet går godt og børsene slår nye rekorder, kan være godt nytt for nasjonaløkonomien. Det er likevel ikke alle som nyter godt av gode tider.

Mari Skurdal

Usosialt budsjett

Det kan se ut som hovedstadens borgerlige byråd har lest Bibelen i sommerferien, for budsjettet det la fram i går, legger seg tett opp til Matteusevangeliet: «Den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.» De som har, er i dette tilfellet noen av Norges aller rikeste personer, som er bosatt i noen av landets mest lukrative eiendommer. Siden 2016 har de måttet betale skatt på eiendommene sine. Dagens byråd, utgått fra Høyre og Venstre, har allerede redusert skatten, men i det nye budsjettframlegget er den helt fjernet. Med det går Oslos innbyggere glipp av én milliard kroner som kunne gått til velferd eller andre presserende oppgaver. For bydelene innebærer budsjettet store kutt – eller effektiviseringskrav, som byrådet kaller det. En oversikt Aftenposten har gjort, viser at det er Oslos velbemidlede områder som i dag betaler mest i eiendomsskatt.

Mari Skurdal

Moratorium

EU legger fram sin nye Arktis-strategi 20. oktober, og lekkasjer tyder på at Brussel vil ha et såkalt moratorium, en midlertidig stans for olje- og gassutvinning i det kommisjonen omtaler som Arktis. Beslutningen er paradoksal ettersom EU etterspør gass fra Norge som aldri før. Over 30 prosent av det totale gassforbruket i EU står Norge for, og en god del av gassen kommer fra arktiske områder. Gass fra Russland, som er vedtatt faset ut i løpet av neste år, utgjør rundt 12–15 prosent av EUs totale gass­import. Også her kommer gass fra felt langt mot nord.

Bjørgulv Braanen