Feminist javisst

Den angrande mor

Kan kven som helst ende opp med å hate å vere mamma?

HARDE KÅR: Svært mange kvinner som angrar på å ha fått barn, står aleine i utfordrande situasjonar. MÅLERI: THÉOPHILE STEINLEN, WIKIMEDIA COMMONS Wellcome Library, LondonHARDE KÅR: Svært mange kvinner som angrar på å ha fått barn, står aleine i utfordrande situasjonar. MÅLERI: THÉOPHILE STEINLEN, WIKIMEDIA COMMONS Wellcome Library, London

Medan norske litteraturkritikarar har diskutert det som har blitt omtalt som ei aldri så lita barselbølgje i litteraturen, har eg dei siste vekene lese ei eldre og kanskje mindre aktuell bok, men som likevel kanskje er ei av dei viktigaste bøkene om morskap: «Of Woman Born: Motherhood as Experience and Institution» av den amerikanske poeten Adrienne Rich. Boka var banebrytande då ho kom ut i 1976. Rich skreiv om si eiga røynsle som mor, om den djupe ambivalensen som hadde prega åra hennar som heimeverande, kjensler ho hadde følte seg heilt aleine om og einsam med.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Feminist javisst

Begreper som «selv­ra­di­ka­li­se­ring» og «ensom ulv» tilslører de faktiske årsakene til politisk ekstre­misme.

Regnboge­mot­standen må konfron­terast med grunnlaget for pride, ikkje vasne frasar om kjærleik.

Å tenke pasi­fis­tiske tanker er som å plassere seg i avdelingen for de verdens­fjerne utopistene.