En uuttalt forutsetning for fortellingen om Monika, er at menneskelig lykke henger sammen med begjær, noterte jeg under lesningen av «Så mye hadde jeg». Individers erotiske lengsler virker i Trude Marsteins roman som en forklaring på hvordan menneskelivet, ja, hele samfunnet, er organisert. Stemmer det?
Lykke: Er det så enkelt som at når institusjonene svekkes, står det erotiske begjæret alene tilbake som drivkraft i menneskelivet?
Marsteins triumf
